to the beach

-Dusit Thani Krabi Beach Resort-

Mellom slagene på kurs i dag rakk vi ned på stranden en tur. Det skulle egentlig bli et fint avbrekk til å kunne slappe av og nyte litt. Men det er jo så varmt og normenn som vi er etter et halvt år med kulde og mørketid trenger mer enn et par dager på å klimatisere seg. Jeg holdt hvertfall på å smelte vekk, og ble bare mere sliten av å ta turen til stranden. -ble helt utmattet etterpå. Og i løpet av de få minuttene jeg klarte å slappe av på ei solseng falt det jaggu meg en kokosnøtt ned fra et tre og rett oppå føttene mine, var rart den ikke traff meg i hodet, for det er jo min flaks;P Jeg trodde med det første at det var et dyr av noe slag og ble rimelig skremt, for å si det mildt.

I morgen har vi en fridag og det er lakt opp til utflukter. Vi har meldt oss på båttur til Phi-Phi Island med dykking og grottebesøk. Ser frem til det. Jeg skal ta med kamera og håper på å få tatt noen kule bilder.

FixIT Premium Partner Conference 2018

Som sakt er jeg i Thailand i forbindelse med jobb på FixIT Premium Partner Conference. Det er kult at dem arrangerer «full pakke» rundt slike kurs, med både tur til et annet klima, legger opp for sosialt samvær osv osv, men akkurat nå kjenner jeg at kurset like greit kunne vært hjemme i Kristiansund i et trist møtelokale slik at jeg har kommet meg til mine kjæreste hver kveld. Men siden jeg likevel er her, så skal jeg prøve å nyte det så godt jeg kan, og ikke gå her å bare ønske meg hjem, for da kan jeg egentlig faktisk bare reise hjem.

Vel, i går var det duket for velkomstmøte etterfulgt av middag. Den var servert utendørs på runde bord med hvittrekte stoler. -det var så fint.

God morgen fra Thailand

Vi kom frem etter et døgn (totalt sett med alle tre flyene og buss til hotellet). Det er langt altså, spesielt uten å ha fått sovet noen ting før den 30ènde timen passerte. Da var det rom for en liten dupp på hotellet. Men jeg tror jeg er vant med uforutsigbart søvnmønster, (etter at lille E kom) for humøret og formen er helt grei. Det hadde den ikke vært for to år siden om jeg hadde fått like lite søvn.

//skjørt og bluse, RiccoVero// solbriller, LeSpecs// veske, VictoriasSecret// slipperser, Birkenstock

Det er veldig fint her. Jeg tror jeg kommer til å sitte igjen med en helt annen oppfatning av Thailand nå enn hva jeg hadde da jeg var her for åtte år siden.

Nesten fremme

Jeg tror jeg nettopp har hadt den mest behagelige reisen. Vel, altså reise i seg selv tatt i betrakting.

Da vi ankom Gardermoen, hadde en liten vinlunch oppe på SAS loungen. De hadde den beste skogsoppsuppen jeg har smakt.

Vi møtte også på lillebror og resten av MFK som også hadde landet i Oslo, på vei til fotballkamp.

Men når det er sakt så klarte jeg ikke å ta med meg så lite som en nøtt i vesken til den neste flyturen. Hvem setter seg på en ni-timers flytur uten noe som helst «nødproviant» i vesken. -jo meg tydeligvis. Har aldri satt så stor pris på flymaten før.

Vi er nå landet i Bangkok og har en liten innenlands tur til Krabi igjen.

Vi skrives!

Jeg reiser til Taihland

Jeg har visst om denne turen i fem måneder nå, men jeg har aldri vært sikker på om jeg noen gang kom til å reise. Jeg reiser jo tross alt fra de to kjæreste jeg har. Men nå ser det faktisk ut til at jeg kommer til å reise. Jeg har i hvertfall pakket. Turen er i forbindelse med jobb. Nå er permisjonstiden -mulig den fineste tiden i livet mitt- over. Livet går videre. Jeg kan ikke være hjemmeværende, hvis vi skal ha den livsstilen vi ønsker å leve.

Jeg kommer nok aldri til å bli helt klar for å reise, men jeg er så forberedt som jeg kan bli. Det skjærer i mammahjertet. Og jeg har aldri hadt så ille med flynerver før, som jeg har nå.

Min strategi nå for å prøve å komme meg i litt «reisemood» (som for øyeblikket er ikke-eksisterendek) og for å gjøre avskjeden i morgen tidlig litt lettere er at jeg skal bruke kvelden på å bli inspirert av vloger om reising/ferie/jobb/tropiske strøk og avslutte med å se på en skikkelig god «karrierekvinne» film. Jeg skal hvertfall holde meg langt unna mammablogger. Da begynner jeg bare å gråte tror jeg.