Springnews

Oh my gosh! Se på disse fine vårklærne her. Jeg dåner å kunne tenkt meg å kjøpt alt og alle fargene til min lille tulle.  Alt dette er fra MaMer Sidney. Jeg fikk vite om denne nettsiden gjennom en annonsen i bladet «foreldre og barn» og varene de selger er rimelige og av god kvalitet, men jeg gjør ops på at toll kan forekomme (derav lengre leveringstid) og den var dyr. Jeg kjøpte to strikket sett for et par hundre kroner, men betalte nesten seks hundre i toll. Et tips kan derfor være å søke opp merket på klærne å håpe at noen norske nettbutikker selger de og ikke bestille fra Sidney.  

(Bildene er klikkbare)  

Vi nyter ettermiddagene utendørs🌞 sommeren er virkelig kommet. Men om den er kommet for å bli gjenstår å se. 

Selveste dåpsdagen

-Nora og Jonas- 

Hei dere. Vi er alt kommet tilbake til hverdagen som jeg skal ærlig innrømme kom som et slag i trynet i dagtidlig. Min trofaste «vekkerklokke» som pleier å våkne kl halv seks sov helt til halv åtte i morrest og da ble alt plutselig litt travelt da jeg skulle åpne frisørsalongen til klokken ni.

Vel, nok om det! Jeg vil dele noen bilder fra søndagen hvor dåpsdagen fant sted. Altså dagen hvor tvillingene ble døpt i kirken og fikk sine navn. For anledningen hadde vi sjekket inn på et gammeldags og staselig hotell i Sandefjord.

Til frokost fortalte jeg mamma at jeg allerede hadde tatt dagens første kaffekopp, og hun svarte med dette: «vil du høre dette før du har spist opp frokosten din? Vel, på TV hørte jeg at du må ikke bruke vannkokeren på hotell. Kvinner koker trusene sine i dem for å vaske dem, henge dem til tørk for å bruke dem neste dag! Æsj, visste du det? Bra vannet kokte før jeg helte det over kaffepulveret, tenkte jeg. -jeg hadde ikke kommet innpå tanken engang om jeg var opptrådd for truser på en reise. Folk, altså! 

Jeg fikk nok en gang æren av å lese en tekst. Begynner å bli vant til å lese i kirken nå. -Tar det på strak arm!  Etter selve døpingen var det lakt opp til søndagsskole for de minste. Det var stas for lille E. Her fikk vi en repetisjon på hvorfor vi feirer påske i form av sang, bilder og rollespill. Etterpå fikk vi utdelt DIY-oppgaver. 

Etter litt kirkelunsj og bildeknipsing fikk jeg det plutselig veldig travelt med å rekke toget. Du skulle sett meg. Bunaden ble tatt av i løpende fart bort til bilen. Og jeg sto i undertøyet på parkeringsplassen før vi kjørte avgårde til togstasjonen. Heldigvis hadde bestemor og bestefar bobilen sin ved siden av så jeg bare kastet bunaden inn der og la alt ansvaret over på bestemor hva gjelder å pakke sammen bunaden med alt tilbehøret og sølvtøyet. Kjenner jeg henne rett får jeg alt levert på døra pakket fint sammen i system rett før 17 mai. Min lillebror Daniel var også med på denne lille komedien og hadde ikke tenkt på å pakke slik at han hadde reiseklær lett tilgjengelig etter kirken og måtte derfor låne noe av mamma, det ble hennes velourpysjbukse med blonder og silkesløyfe. Jeg trodde jeg skulle dø av latter der han sto i ført denne midt på en parkeringsplass. Jeg skal ikke nevne hva pappa kjørte hjem i.... haha, neida, tuller bare 😂

Note to self; Beregn alltid mere tid enn hva jeg tror.

Hjemreisen ble tyngre enn forventet da toget var innstilt mellom et par stopp og erstattet med buss. Dette vare selvfølgelig midt i lille E’s formiddagsdupp og jeg bar henne sovende på en arm og med pikkpakket mitt i den andre. Bussturen kunne sammenliknes med utenlandske tilstander. Null oversikt, stappfullt med mennesker. Jeg og lille E måtte satt mellom to seter bakerst i bussen. Barnesete, hva er det(?)  etter to timer med henne sovende på fanget, med en blære som holdt på å sprenges og med halslinsene for hoste i bagen under meg som jeg ikke fikk tak i forsk jeg ikke ville vekke henne ble vi ført tilbake til toget som skulle ta oss til Oppdal. Fem timer senere ankom vi Oppdal. Og to timer i bil gjensto som endte med fire timer. Tåke på veien og kjøring i 20 km i timen var grunnen. Da vi endelig kom hjem å hodet traff puten var det helt surrealistisk at jeg faktisk hadde vært i en kirke i en dåp i Larvik denne dagen. Men vel og merke, aboslutt verdt det! 

Tvillingdåp

  «To små fjes med bollekinn lyser blidt med åpne sinn.
Fire føtter, fire hender,
to små søte bestevenner.
Dobbel glede, sang og latter. De største fine skatter»

På lørdagen var vi i dåp til skjønneste tvillingene Nora og Jonas. -mine søte små søskenbarn. Det er noe spesielt med tvillinger. Det må føles så trygt. Å møte verden tosammen. Å alltid ha sin tvilling ved sin side. Noen som alltid vil forstå deg. Det er noe i ordtaket «delt sorg og dobbel glede»

Lokalet var pyntet så fint og delikat, der hvor gammelrosa og mintgrønn gikk igjen. Tante Nina vet å finne balansegangen mellom for lite og for mye, for her var det akkurat perfekt. -jeg har noe å lære her, for jeg har lett for å krysse linja over på «too much» -siden når det gjelder å pynte. Note to self!

Værgudene var på vår side og gav oss strålende sommervær. Vi koste oss lenge med god mat etterfulgt av kaker, før jeg og lille måtte finne senga. Hun la seg på ene siden av dobbeltsengen og klappet på puten ved siden av og sa: «mamma lalla» Det lengste lille E har vært borte fra meg de siste fire dagene er når hun har sittet i barnesetet og jeg i førersetet❤️så koselig, jeg elsker det. En liten Flashback fra nyfødtperioden har det vært. Vel, noe av grunnen til sistnevnte kan være fordi jeg valgte å reise uten vogn denne gangen, så det har blitt mye bæring. Jeg trodde ikke at jeg ville trenge vogn på denne turen, men jo, vi er fortsatt avhengig av å reise med vogn. Det er uansett veldig praktisk å ha en trillende veske med plass til et barn i, for herregud så mye man egentlig drasser rundt på når man har med barn. Reserve meg ditt og reserve meg datt. 

Det skal bli noe å komme tilbake til rutiner etter denne påsken. Jeg må innrømme at de har sklidd litt ut.

Blå blonder

I kveld er det duket for dåp. Dem har valgt å dele opp dåpen over to dager på samme vis som vi valgte da vi døpte vår lille.  Så det blir middag i kveld og i kirken i morgen. Og til denne festlige anledningen ville jeg pynte opp min lille tulle i blått. Blå blonder med hvite perler og tilbehør i brunt skinn.  Du skulle sett de blå øyene hun fikk. Så nydelig. Dette er ikke fargen hun har mest av, så jeg ble så overrasket over at de blå øyene kom så godt frem for det stemmer ikke overens med teorien. Hadde jeg kledd henne i gult hadde det stemt bedre med teorien. Det er kontrastfarger som fremhever hverandre. Farger man håret i rødt eller med en rød undertone i det brune vil det grønne i øynene fremheves, nettopp fordi kontrastfargen til rødt er grønt. Hvertfall, hun ble helt nydelig da jeg prøvde dette antrekket på henne. Gleder meg til å ta det på henne igjen til middagen i kveld.

I skrivende stund sitter vi på toget på veien til Larvik. Eller vi skal gå av noen stopp før for å bli plukket opp av mamma og pappa som kommer kjørende.

Jeg skal også ha et antrekk som går litt i de samme fargene. Jeg syns blått sammen med brunt er så fint. 

I morgen er det bunadstasen som skal på når vi skal i kirken.  

Å reise med tog

Hei til deg midt i påsken. Jeg håper du sitter utendørs å nyter, for været er fantastisk. Jeg og E har tilbringt et døgn på hytta alene og sitter nå på toget på vei til Lillestrøm hvor mamma og pappa skal plukke oss opp med bil for å kjøre videre til Larvik. Dem kjørte tidlig i går for å ta turen innom Sverige for å se lillebror spille kamp for sitt nye fotballag der.

Å ta toget gikk helt strøkent, så all den energien jeg har brukt på å grue meg til dette var bortkastet. Jeg har reist mye med fly med lille, og det er jeg så trygg på, men tog har jeg nesten aldri reist med og har hadt forestillinger om at det er så skummelt. Togene kommer og går så raskt. Jernbanen er bare et steg unna perrongen uten gjerder. Og man må passe på tiden å gå av på rett stopp. På fly er det liksom så selvsakt at man skal gå av når flyet har landet😉 -nå hørtes jeg sikkert ut som tidenes amøbe, men med ei lita ei på reisen og inne i ei vogn med bare leker, film og bøker er det lett å glemme tiden å miste et stopp. Toget venter ikke på noen (så det gjelder å være på rett plass til rett tid. Vel, vi møtte opp på togstasjonen en time før!) og i følge statistikk er det togulykker det skjer flest av og som regnes som det skumleste fremkomstmiddelet. Jeg har hadt flere netter med mareritt om togulykker før denne turen. Jeg kjenner ekstra på dét fordi jeg har med meg lille. Hun stakkars kan ikke si eller bestemme noe, hun bare er med og tror hun er trygg så lenge hun er med mammaen sin. Men igjen, man kan ikke stoppe å leve selv om man har fått barn. -og de fleste ulykker skjer jo i hjemmet!

Vi har kost oss på toget. Lekt i togets egen lekevogn og spist lunsj i togets cafévogn. Nå ser vi frem til barnedåp.