Nesten fremme

Jeg tror jeg nettopp har hadt den mest behagelige reisen. Vel, altså reise i seg selv tatt i betrakting.

Da vi ankom Gardermoen, hadde en liten vinlunch oppe på SAS loungen. De hadde den beste skogsoppsuppen jeg har smakt.

Vi møtte også på lillebror og resten av MFK som også hadde landet i Oslo, på vei til fotballkamp.

Men når det er sakt så klarte jeg ikke å ta med meg så lite som en nøtt i vesken til den neste flyturen. Hvem setter seg på en ni-timers flytur uten noe som helst «nødproviant» i vesken. -jo meg tydeligvis. Har aldri satt så stor pris på flymaten før.

Vi er nå landet i Bangkok og har en liten innenlands tur til Krabi igjen.

Vi skrives!

Jeg reiser til Taihland

Jeg har visst om denne turen i fem måneder nå, men jeg har aldri vært sikker på om jeg noen gang kom til å reise. Jeg reiser jo tross alt fra de to kjæreste jeg har. Men nå ser det faktisk ut til at jeg kommer til å reise. Jeg har i hvertfall pakket. Turen er i forbindelse med jobb. Nå er permisjonstiden -mulig den fineste tiden i livet mitt- over. Livet går videre. Jeg kan ikke være hjemmeværende, hvis vi skal ha den livsstilen vi ønsker å leve.

Jeg kommer nok aldri til å bli helt klar for å reise, men jeg er så forberedt som jeg kan bli. Det skjærer i mammahjertet. Og jeg har aldri hadt så ille med flynerver før, som jeg har nå.

Min strategi nå for å prøve å komme meg i litt «reisemood» (som for øyeblikket er ikke-eksisterendek) og for å gjøre avskjeden i morgen tidlig litt lettere er at jeg skal bruke kvelden på å bli inspirert av vloger om reising/ferie/jobb/tropiske strøk og avslutte med å se på en skikkelig god «karrierekvinne» film. Jeg skal hvertfall holde meg langt unna mammablogger. Da begynner jeg bare å gråte tror jeg. 

Hva førte vinflaska til...

                 -vinen smaker best når det er spontant -

Klokken var litt over syv og lille E hadde sovnet. Det var stille og ryddig i huset, vi har sett ferdig serien vi fulgte med på og lurte på hva vi skulle gjøre denne kvelden. Vi sprettet en vin. Jeg kom plutselig på det nedstøvede videokameraet som lå i en skuff nede i boden. Med andre ord: vi ble sittende å se på gamle videoopptak. Noen var bare så flaue at jeg kunne dødd på stedet, mens andre var bare så sjarmerende. Jeg har med gjevne mellomrom funnet frem dette videokameraet å sett tilbake på filmer, men jeg må si at nå etter at jeg har fått barn selv, var det veldig spesielt. -på en fin måte. Sorry, om jeg fylte storyen min på snap med uinteressant innhold for dere, men jeg ble bare så ivrig. Masse turnklipp fra da jeg turnet og også da jeg og en klassevenninne holdte tale på 17 mai oppå balkongen i Folkets hus foran hele byen etter barnetoget. -at jeg turte. Barn er så «fearless» og det er så fint, egentlig. Gleder meg masse til å fange opp gullkorn på video av lille E, som hun skal få se når hun blir voksen.

En dag, når jeg får tid, skal jeg virkelig rydde opp i disse videoklippene og formatere de om til nåtidens teknologi. Som du ser på bildene satt vi å så på klippene på selve kameraet. Strømkabelen måtte vi koble til da det å se video på gammelt kamera trekker strøm som bare det, og med dårlig oppløsning og skurrete lyd. Selv om det er litt sjarm også da, men vi har jo ikke TV i dag som tar imot den røde, hvite og gule ledningen lenger så det skal bli godt å få det på en USB, hardisk eller et minnekort. 

Vel, en kjempekoselig kveld hadde vi i går.

På kjøkkenbenken

Kjøkkenøyen vår trengte virkelig noen oppbevaringsbokser nå. Lille E har begynt med fast føde og jeg liker å lage grøt og diverse mat selv, så da blir det mye forskjellige poser og esker med  mel og kornsorter. Nå har jeg samlet alt i fine esker, og det ble med en gang mye ryddigere. Disse boksene fant jeg hos ClasOlsen.

En av grøtene jeg lager er denne Hirsegrøten, fra 6 mnd:

Du trenger:

1/2 dl hirsemel (fåes kjøpt på helsekostforretninger) og 2 dl væske

Slik gjør du:

Kok opp mel og væske og rør godt underveis.  

Hvis kornet er bløtlakt på forhånd er koketiden 2-3 min. Inneholder naturlig mye jern og ikke gluten. Den kan søtes med bær. Eller to ts med "apple, cinnamon & granola" som fåes på glass fra merket Organix, som er blitt en favoritt her.

-oppskrift inspirert av Margit Vea

Babytegn

Jeg husker en gang for mange år siden at jeg overhørte en samtale som omhandlet babytegn. Og tenkte at dette skulle jeg lære mitt eventuelle barn. Her om dagen kom jeg plutselig på dette, og søkte meg frem. Jeg leste mange artikler om både tegnspråk og tilrettelegging for funksjonshemmede på veien frem til det jeg var på jakt etter; Babytegn, som er for alle.

Babytegn er en kommunikasjonsform der man bruker enkle  tegn sammen med tale. Dette kan brukes av alle. Det gjør det lettere for småbarn på 0-24 måneder å kommunisere.

"Utviklingen av stemmebånd og generelle evne til å tale er ikke fullstendig utviklet før barn er cirka 2 år gamle. De kognitive evnene til et barn er klar til å kommunisere lenge før evnen til å tale er fullstendig utviklet. Det oppstår da et tidsrom mellom det tidspunktet barn er klar til å kommunisere og det tidspunktet talespråket er ferdig utviklet. Dette fører ofte til frustrasjon for småbarn. De evner ikke å tale selv, til tross for at de vet hva de vil si. Ved å bruke enkle tegn er barna i stand til å kommunisere før talespråket er ferdig utviklet."

Jeg ble helt solgt da jeg leste dette avsnittet å klikket hjem boken "babytegn" med det samme.

Babyer ned til 3-4 måneder er i stand til å forstå enkel tegn, og ytre tegn selv når de er rundt 6-9 måneder gamle. Talespråk kommer ofte når barn er 12-18 måneder gamle. Babytegn hjelper også barn som har begynt å tale litt da tegn fyller hullene og forsterker talespråket. Barn som praktiserer babytegn pleier å begynne å tale tidligere enn andre barn. Det er fordi språksenteret i hjernen har begynt å utvikle seg med babytegn.

Boken er nå meg i hende, og vi er klare for å ta fatt på læringen.