Førjulsbesøk

-andre søndag i advendt- 

God søndag alle sammen. Vi har fått førjulsbesøk av svigerforeldrene fra Brønnøysund. De kom på fredags kveld å mekket sammen det gode spekemat-bordet til oss. -ikke verst å få gjester der gjestene serverer maten når de kommer❤️

Denne helgen har gått med til siste innkjøp av julegavene sm skal nordover, koselige middager og samtaler. 

Ett nytt maleri kom til syne i stua i dag. Med slike store vindu rett ut mot sjøen, har man alltid et nytt maleri i stua. -Det endrer seg med været! Utsikten ved stykt vær er nesten finere og mer spennende enn om det er solskinn og været er strøkent.

I morgen er det en ny uke. En uke med full barnehage og jobbing på frisørsalongen. Den nye hverdagen vår er inntatt.

Årets julekort

Fins det noe mer koselig enn å lage julekort? Jeg elsker hele prosessen; dekorere til bakgrunn før fotograferingen, selve bildetakningen, plukke ut bildene etterpå, designe julekortene i programmet til fotoknutsen, vente på de i posten og tilslutt putte hvert enkelt kort i konvolutt, lime igjen og skrive mottakers adresse med en fin korrekturpenn.

I år fant jeg slike fine, nostalgiske klistremerker også som jeg pyntet konvolutten med til slutt. Det står god jul og ser ut som et godt gammeldags stempel.

---

-reklame

Fotoknutsen har nå 40% rabatt på kalendere og julekort. De er kjapp i produksjon, så det er enda ikke forsent om du kunne tenkt deg å sende en personlig julehilsen til dine du også.

Tanker rundt barsel- og permisjonstiden

-en hormonell reise-

Jeg ser på henne bakfra. Hun sitter på rommet sitt å trøyer jeg med en leke. Den fine, vakre, fantastiske pia våres. Hvor kom hun fra? Hun var så ønsket, og nå er hun plutselig her. Hvor ble tiden av? Hva gjorde vi før? Plutselig har vi en ettåring i hus. Et helt eget individ med intelligens og personlighet. En miniversjon av meg selv og mannen i mitt liv. Det er så fantastisk.

Når jeg fødte henne hadde jeg vansker med å forstå at hun var vår, bare vår. Og at det vi sa og bestemte var det som gjaldt. De andre kunne bare komme med råd og tips, men det var vi som avgjorde og hadde det siste ordet. Det er så rart med det; man er usikker og redd for å feile, men på en annen måte så vet man bare hva som er rett. Menneskets innstinkt er fantastisk. Det var helt uforståelig at jeg skulle få lov til å ta med meg denne nydelige pia hjem til oss selv og at denne lille skatten var 100% avhengige av oss for å ha det bra. Lille meg, fikk plutselig ansvar for helt nytt liv. Jeg følte meg fortsatt som den samme gamle jenta inni meg. Det var rart, men samtidig veldig spesielt.

Jeg ble myndig når jeg fylte atten, men jeg ble ikke voksen før jeg fødte mitt barn. Men enda viktigere; jeg følte meg ikke voksen før mitt barn var blitt 1 år. Å lage et barn, får de fleste til... å føde likeså… -men å ha ansvaret for et, og å mestre dét ansvaret det krever sitt og gjør noe med èn. Instingtivt får jeg til å si meningen min høyt. Jeg våger å si fra om ting som føles urettferdig. Det er mye enklere å snakke høyt når jeg snakker for henne og hennes beste, enn meg selv.

-bilder lånt fra min Instagramprofil: erlesverden

-Hormoner-

Jeg tenker tilbake på året som er gått. Jeg føler jeg har vært på en reise. En hormonell reise. Jeg føler nå at alle fødsels-og ammehormoner har forlatt kroppen min. Jeg har fått tilbake kroppen min og mine rasjonelle tanker.  Når jeg tenker tilbake på tanker som kom gjennom hodet mitt i løpet av året som har vært, så var de ganske bisarre. -kan vel også kalles morsinstinkt! Dét har ikke forsvunnet bare så det er sakt, men please si at jeg ikke er alene om disse absurde tankene som jeg nå skal dele.

Jeg forestilte meg og fryktet at noen skulle ringe på døren vår å kreve at jeg måtte gi fra meg lille E, der og da, midt på natten.(jeg har vel sett for mye på skrekkfilm, vil jeg anta)

Vi var ute på trilletur, og i nedoverbakker var jeg redd for at bagdelen på vognen skulle løse seg fra understellet å skli nedover bakken.

Jeg var redd for å krysse gaten, da jeg innbilte meg at det var en syk person som stoppet for meg og kjørte på når jeg gikk foran bilen.

Jeg gikk rundt å trodde at alle fremmede hadde villfarne intensjoner.

Jeg og Fredrik kjørte to biler, han kjørte foran meg med lille E i bilen, og idét han kjørte over broen ble jeg så redd for at broen skulle falle sammen at jeg begynte å gråte bak rattet. Ja, jeg ler av det nå.

Jeg kunne ramset opp mange slike situasjoner hvor jeg unødvendig skaket meg selv opp.

Og bare det med amming. Det var den naturligste ting i verden, og jeg hadde aldri noen problem med å amme offentlig. -noen kunne bare prøvd seg å fortelle meg noe annet. Men nå, når disse ammehormonene er borte klarer jeg ikke å se for meg at jeg faktisk brettet frem puppene hvor enn jeg var. Det er så rart å tenke på. Og visste du at det er kun ved èn anledning at et menneske frigjør mer oksytocin enn ved sex. Det er det kun kvinner som kan oppnå og det skjer under amming. Det handler om tilknytningen, for ordens skyld, ikke klimakset.

Lille E´s julegarderobe `18

-antrekk julen 2018-

Jeg vil bare først som sist presisere at dette ikke er et sponset innlegg.

Jeg laget et slikt innlegg i fjor også, der jeg viste frem julegarderoben hennes, og syns det var så koselig og ga en fin julestemning her på bloggen og ville derfor gjøre det i år også. Hva er vel mer koselig enn å handle inn slike søte små juleklær til våres små gull for å deretter vaske, stryke de og henge de pent opp på fine hengere? Det er julepynt i seg selv ❤️

I år har jeg kjøpt antrekk fra forskjellige butikker og merker. Jeg presenterer de under på hvert bilde, så blir det enklere for deg om ser noe du også kunne tenkt deg.

Som du ser har jeg ikke gått helt bort fra rosa til tross for at det er rødt og andre farger som gjelder i julen. Men jeg syns rosa til en liten pike er fint i julen også.

I tillegg til dette så har jeg kjøpt inn litt baseklær som hvite bodyer og strømpebukser, som passer til alle disse antrekkene.

Håper du koser deg med gjøremålene nå i førjulstiden. Ikke se på noe som et ork. Det er tross alt bare jul èn gang i året. -Ikke en gang for mye, ikke for lite. Akkurat passe, hehe;)

ommøblering

Med julevasken fører det alltid til litt ommøblering, eller hva? Jeg skulle egentlig bare dra frem skjenken for å vaske bak den, og når den likevel var kommet ut fra veggen, bestemte jeg meg for å prøve en litt annen møblering på spisestua. Når vi bestemte veggsettingen på stua hadde vi mange alternative møbleringsløsninger og nå fikk jeg prøvd en av de. Målet med denne løsningen var å se om det ble bedre plass rundt spisebordet med tanke på at vi skal ha en del gjester i julen, og det syns jeg at det ble.

Speilet som jeg har plassert over skjenken er også med på å gjøre romfølelsen større. Det er rart hva speil kan utgjøre. Har du noen gang flyttet på et speil som lenge har stått en plass? Det føles med en gang som om rommet blir mye mindre. Den grønne veggen ble veldig tom, så det bildet som står på gulvet må opp på den, evt den svarte stålhylla som jeg nå har plassert i enden av kjøkkenøya.

Jeg har også tatt frem litt julepynt. Det ble så koselig i stua. Nå er det snart jul folkens