Fødselshistorie

P9100223.jpg

Jeg hadde lenge før graviditeten bestemt meg for at en fødselshistorie er bare min og skal ikke deles. Det er personlig og privat. Jeg hadde også sakt til Fredrik at hvis jeg noen gang skulle føde så skulle ikke min fødsel være samtaleemne verken på jobben hans eller i kompisgjengen. Jeg har selv stått på jobb å klipt mannfolk som har delt sin samboers fødselshistorie med meg, noe jeg syns var upassende og jeg syntes synd på den kvinnen som ble snakket om. Det er ikke sikkert at hun syns det er komfortabelt at mannen hennes går på byen og forteller om hvor lenge hun hadde rier og hvor mange sting hun måtte sy.  

P9100226.jpg


 Vel, nå etter en gjennomgått fødsel selv har jeg andre tanker rundt det hele. Jeg har fått følelsen av at folk spør ikke bare av ren nysgjerrighet, men av medlidenhet og godhet. En fødsel sies å være den vondeste medisinske tilstanden bak selvmords- eller cluster hodepine.
Det er det verste og samtidig det mest fantastiske en kvinne kan oppleve så det faller seg helt naturlig at en kvinne som har født snakker med en annen kvinne i samme bås om dette emne. En fødsel gjør noe med èn.
Jeg sa også til meg selv at uansett hvis jeg bytta mening etter fødselen mtp det å dele så skulle Fredrik stoppe meg. Og det er vel der jeg er nå, jeg kunne godt delt, men jeg tror jeg går for å holde meg til det jeg hadde bestemt meg for. Hvertfall inntil videre.
Det kan jo hende det bare er ammetåken som regjerer akkurat nå og at jeg vil angre senere for at jeg har delt offentlig på sosiale medier der jeg ikke vet hvem som er mottakerne. Det er noe helt annet å snakke med noen om det ansikt til ansikt.

P9100225.jpg

Velkommen hjem, Erle

P9130388.JPG

Mamma hadde dekket bordet og laget et måltid for å markere hjemkomsten til vårt nye familiemedlem. På menyen sto intet annet enn grøt, spekemat og eggerøre. Mat som man kan spise både kald og varm og kose seg med lenge. Det var godt å kunne spise spekemat igjen etter ni måneder uten. Og apropos mat; jeg har jo ventet på mine cravings i hele graviditeten, men ikke kommet over noe spesielt. Men nå har jeg det! -eplejuice, eple, eplemost og alt med eplesmak må jeg ha hele tiden. Jeg tror jeg tømte eplejuicedispenseren på fødeavdelinga flere ganger:-)

P9130386.jpg
P9130389.JPG
P9160413.jpg
P9210557.JPG
P9130386.jpg
P9210566.JPG

Vi koste oss med mat og kaker under stille og rolige omgivelser. Og nok en gang tusen takk for alle gratulasjoner og lykkeønskninger som vi har fått. Hele stua oss er fylt med de flotteste dekorasjoner<3 Og ikke bare har vi fått dekorasjoner, dette nydeligste teppet laget av grandtante hadde funnet veien til vår postkasse også. Dette hjemstrikkede teppet er noe av det fineste strikketøyet jeg har sett. Og så gjennomført med selvlagd vaskelapp med silkebånd -Det settes stor pris på!

P9210568.JPG
P9190555.JPG
P9190554.JPG
P9190551.JPG

Kristiansund Fødeavdeling

P9130356.jpg

Jeg kommer til å se tilbake på oppholdet på fødeavdelingen med et stort smil om munnen. For en koselig plass! Og for noen enestående mennesker. Selvsagt er fødselen et kapittel for seg selv, men tiden etterpå når alt er gått bra og den lille er kommet til verden er bare så fantastisk. Alt ligger til rette for én, og hjelpen er ikke mere enn et minutt unna om det skulle være noe. Barnefaren får tilbud om å ligge over om det er plass i avdelinga, og det var det heldigvis i vårt tilfelle.

 På fødeavdelingen har de en tavle hvor de markerer alle fødte barn. Fullmåne og halvmåne er også markert inn, men jeg kunne ikke se noe mønster rundt disse dagene. Erle fikk en rute for seg selv. Det var kun hun som var født denne dagen.  

På fødeavdelingen har de en tavle hvor de markerer alle fødte barn. Fullmåne og halvmåne er også markert inn, men jeg kunne ikke se noe mønster rundt disse dagene. Erle fikk en rute for seg selv. Det var kun hun som var født denne dagen.  

IMG_6419.JPG

Plutselig er de 48 timene gått og det er på tide å reise hjem. På tide å ta med seg det mest dyrebare man har hjem til hjemmet sitt som man har forberedt i ni måneder. Den følelsen og den opplevelsen. Den kan ikke beskrives. Den er så spesiell, samtidig som det er veldig skummelt.

P9110288.JPG
P9130362.JPG
P9130378.JPG
P9130381.JPG

Endelig kunne jeg legge henne i senga si<3 Som vi har ventet på dette øyeblikket. Og det var mer fantastisk enn jeg hadde forestilt meg.

HER Er JEG :-)

Hei du der, og takk for tålmodigheten. Jeg har ikke tenkt å blogge hver dag riktig enda, men et innlegg i ny og ne har jeg veldig lyst å prøve å få til.

Som jeg har skrevet om tidligere, så har det vært diskutert her hjemme om hvor vidt vi skal vise frem babyen vår i sosiale medier. Før hun var født kom vi frem til at vi ikke skulle skjule henne helt fra bloggen, men at vi ikke skulle legge ut bilder direkte av ansiktet hennes. Men vi er rett og slett så stolte og vi ser ikke noe grunn til å "skjule" henne. Hun er en del av oss nå. Vi er blitt en familie og det vil bli helt naturlig å dele litt bilder av oss og av henne.

Jeg har så lyst å vise henne frem. Hun er så fantastisk og så fin. Og jeg kan ikke se at når hun blir gammel nok har noe imot at vi har delt disse fine bildene av henne på bloggen min.

Men når det er sakt så er det forskjell på å dokumentere livet hennes på nettet og det å legge ut fine bilder av henne av og til når sammenhengen er der.

P9110265.JPG

Velkommen til verden, Erle Annette

På søndag, 10/09-17, ni dager på overtid, bestemte endelig prinsessa vår seg for å komme til verden. Alt er rett og slett bare helt fantastisk. Vi tar godt vare på tiden og nyter den nye familietilværelsen. Og det skal vi fortsette å gjøre, og så kommer jeg tilbake inn her når tiden er inne for det💞 

IMG_6413.JPEG

Og tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Det er helt overveldende💞

IMG_6404.JPG