Er du en dyreelsker?

Jeg er egentlig ikke over snittet glad i dyr generelt, men har blitt helt forelsket i mitt eget.
Jeg hadde lenge hadd lyst på en liten hund. Når mamma og pappa kjøpte seg hund var det jo veldig stas og alt det der. Men jeg ville ha min egen. En som lydet meg, fulgte etter meg og en som jeg kunne være eieren av. Jeg var fast inventar på finn.no for å se på hundevalper og kull som var tilsalgs. Jeg var jo fortsatt da bare 17 år og bodde hjemme så jeg følte at jeg ikke bare  kunne  kjøpe meg en hund og ha med meg hjem. "Det er jo tross alt å kjøpe seg en baby, Karina. Har du tid til det da? " det var mamma sine ord. 
Jeg var på ferie i Sverige, og i et ledig øyeblikk klikket jeg meg inn på hitta.no (svenske finn.no) hjertet sto i to sekunder da jeg leste " leveringsklare chihuahuavalper til salgs" kun 15 min unna der vi var. Vi dro for å se på de. Jeg var så solgt! Vi kom frem til gården hvor Savanna var. Hun var i et kull på fire tisper. Den første jeg la merke til var Savanna. Men kennelen ville ha henne selv. Jeg så da på den svart e. Men denne hadde muligens en hjertefeil, men dette skulle oppklares hos dyrelegen dagen etterpå. Og hvis det stemte så kunne den ikke selges. Jeg gikk inn en avtale med kennelen om at hvis den svarte ikke hadde hjertefeil så kunne hun bevare den selv og jeg fikk kjøpe savanna. Gjett hvor mange minutter jeg sov den natta da.. hehe.. neste morgen fikk jeg melding fra kennelen. "den svarte var helt frisk så du kan få komme nå å hente din Savanna" jeg ble så glad, dere aner ikke, men samtidig litt småredd fordi jeg ikke hadde fortalt noe til mamma enda. Og det er jo alltid vi to som driver på med slikt sammen. Så dette var min første store handel uten mamma. Det var veldig rart, men samtidig så følte jeg meg sykt selvstening;) haha.. jeg hadde jo tross alt kjøpt meg et bittelite liv, en kjempesøt firbent pelsdott.
På veien hjem fra sverige skulle vi kjøre innom hytta der mamma og pappa var. Jeg ringte å fortalte at jeg hadde kjøpt meg hund. Hun trodde meg ikke, og var litt seriøs i stemmen. Men i det sekundet hun åpnet bildøren min der jeg satt med savanna på fanget, var det gjort. Hun smelter jo helt for slike søte små. Så den seriøse stemmen ble fort gjort om til en stort " neeeeeimeeen, sååå søøøt, og sååå liiite"


Chihuahua  er en hunderase som stammer fra et område i Mexico som har samme navn. Det er en gammel rase som noen tror nedstammer fra meksikanske Toltec-hunder som levde på 800-tallet.

Hunderasen har fått sitt navn etter det meksikanske distriktet (en stat i Mexico) der man regner den for å ha oppstått. At det er en gammel hund er det liten tvil om, men akkurat når og hvor den oppsto, og hvordan, vet man mindre om. Den kan ha blitt ført til Mexico fra Kina eller Egypt, men det er mer trolig at den nedstammer fra forfedre som levde blant aztekerne. De anså denne lille hunden for å være hellig, selv om de spiste den fra tid til annen. Den ble nemlig både ansett som et «hellig måltid og samtidig ofret til gudene. Den skal også ha blitt sett på som lykkebringende.Første gang man registrerte chihuahua som en rasehund var i 1884, da meksikanske forretningsfolk begynte å selge slike hunder til turister. Det var slik rasen kom til USA mot slutten av 1800-tallet.  Rasen ble trolig ført til Europa  av spanske konkvistadorer alt på 1500-tallet, men blir først regnet som etablert her etter andre verdenskrig. Den ble som sådan anerkjent som egen rase av United Kennel Club i 1948. Til norge kom rasen først omkring 1960, men den utviklet seg ikke særlig mye før på 1970 tallet. I dag blir den en stadig mer populær rase i vesten, der særlig kjendiser som Paris Hilton, Britney Spears og Jessica Simpsons har gjort disse småhundene til et slags statussymbol å eie. Miniatyrhundene kalles gjerne «teacup» (tekopp) når de veier mindre enn 1,5 kg, og hunder med den rette stamtavlen kan koste opp mot 25 000 kroner (2005).

Utseende, anatomi og fysikk

Chihuahua er, en sylindrisk, kompakt og muskuløs, men svært liten hund. Hodet er ganske rundt og skallen nærmest epleformet. Den har trekantede, spisse ståører med god avstand mellom. Det er markert stopp mellom snutepartiet, som er kort, og hodeskallen, og øynene er bredt ansatte. Halen er middels lang og bæres i en bue over ryggen eller hengende ned langs siden. Beina er forholdsvis korte, potene små og ovale med godt skilte tær, som har ganske lange og fortvoksende klør.

Chihuahua er lengre enn den er høy og kommer i 2 varianter, korthåret og langhåret. Den korthårede varianten er den mest vanlige. Den langhårede har middels lange bølgede dekkhår. Alle farger og kombinasjoner er tillatt. De mest populære fargene ser imidlertid ut til å være lys gulbrun, sjokoladebrun, hvit, kremfarget, sølvgrå, rødbrun (tan) og sort. Ofte med tegninger i andre nyanser/farger.

Vekten skal ligge på 0,5-3 kg, men 1,5-2,5 kg er mest vanlig iSkandinavia. Det er imidlertid en viss uenighet kennelklubbene i mellom hva idealvekten skal være. 

Bruksområde

Chihuahua ble i utgangspunktet brukt som vakthund. Derfor kan en chihuahua fort bli gneldrete uten riktig oppdragelse. Chihuahua er en praktisk og svært sosial hund, men den har også rukket å bli en populær utstillingshund. Den har sågar kvaliteter som vakthund.

Lynne og væremåte

Rasen er ikke på langt nær så skjør som man skulle tro. Den er tøff, modig og pågående energisk, men også svært livlig og relativt selvstendig. Mange hevder at den har en terrier-lignende framferd. Disse små hundene blir gjerne svært hengivne overfor sine eiere, men gjerne noe skeptiske til fremmede. Den kan være noe dominant overfor andre hunder. Den regnes ikke som en spesielt barnevennlig rase, men fungerer godt sammen med barn som er store nok til å respektere den for hva den er – skjør, men leken og livlig.

Jeg tror og har erfart at vil man ha en snill og lydig hund, så er over halve jobben gjort om du bare er sammen med den, prater med den og lar den få være med deg. Dette er jo selvsakt mye lettere med en liten hund i forhold til en stor en. Men jeg prater av mi erfaring og jeg har jo en liten hund. Og som dere har fått med dere så er Savanna med så og si overalt. Selv om vi skal ta fly, tog eller båt. Skal vi på ski er det på med ullgenseren og skal vi i selskap så er det på med kjole. Jeg har jo fra første stund av kledd på henne klær, så hun er vant med det og har ikke noe imot det. Jeg tror faktisk at hun skjønner at hun holder seg varmere av det, når det gjelder å ta på boble"jakker" om vinteren. Så jeg vil ikke på noen måte si at det er hundemishandling, da noen mener å kle på hunden er det.

Når det gjelder størrelsen så er hun i stand til så mye mere enn å bare sitte i veska. Hun går faktisk hele veien opp og ned fra Freikollen (649moh) 
Jeg er så fornøyd med henne. Og jeg har fått henne til akkurat slik jeg hadde ønsket: en søt liten hund som skulle bli kjempeglad i meg, følge etter meg, lyde meg og å holde meg med selskap til alle tider.
For å trekke frem et minus så er det at hun bjeffer når det ringer på døra, men det er jo tross alt en hund;)


Tenkte å legge med et lite bildecollage på et par-tre bilder, men som dere ser så var det veldig vanskelig å bare ta med noen. So here I go, bildedryss av Savanna gjennom fire og et halvt år:
Baby-Savanna, omtrent det første bilde jeg tok av henne. Og tenk at nå har jeg omtrent 7000

Jeg hadde sydd morgenkåpe i frotteè til henne

Savanna 1 år. Hurra!





















Tenker nå på alt Savanna har opplevd og vært med på, som egentlig skulle bli en gårdshund. Leve på en gård med mange andre hunder og såvidt ha prøvd å hadt på et halsbånd. 
Har du en hund, har du en venn for livet.

Savanna moments in my <3