Hadebra, lille Edmond *tåre i øyekroken

Da var det gjort. Nå er vi blitt tre igjen i den lille koselige familien vår. Jeg har visst lenge at denne dagen ville komme. Helt siden Savanna ble gravid i februar i år, men trist er det likevel. Og kanskje enda litt tristere denne gangen siden vi hadde han så lenge som vi hadde. Han har jo vært en del av hverdagen vår i snart ett år nå. Han har vært leveringsklar siden mai. Og på den tiden så har vi rukket å blitt så glade i han, og den lille krabaten fikk en så skjønn personlighet. Men man må tenke positivt. Dette er dyrenes gang, og vi er heldige som fikk ha han så lenge som vi hadde. Grunnen til at vi hadde han så lenge var rett og slett fordi jeg har vært sykt kresen på hvem jeg ville selge til. Ikke hvem som helst som fikk kjøpe nei. For herremin så mange useriøse folk som har ringt på han. Men jeg har en god følelse nå. Og jeg håper og tror at jeg har valgt ut de beste eierne for Edmond. Han blir en nordlending.

Vi gikk en tur sammen og snakket mye, for vi sa hade for siste gang. Jeg fikk meg en fin gave også. En goodiebag med noen av "støtt-brystkreftsaksjonens" saker oppi. Blandt annet disse søte converse sokkene. Tusen takk igjen, til dere. 

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg