Thailand, helt ærlig, uten filter.

Hei dere. Jeg fikk lyst til å dele min Thailand erfaring med dere. Det er såpass mange år siden denne turen nå, så vi har klart å satt alt i perspektiv å egentlig bare le av det hele. Å vi klarer å se på det som en erfaring rikere istedet for å irritere oss over at vi brukte ei jul av livet oss på denne forferdelige turen. Men for all del, ta meg med ei klype salt, og se humoren i det. Dette er ikke for å spre dårlig reklame/rykte, og jeg har all respekt for de som mener at thailand er fantastisk og "smilets land" for det er mange sider av Tailand, som med alt annet. Men vi var virkelig uheldige. 

Plassen vi dro til heter Pattaya, og er vel ikke kjent for å være den mest eksklusive plassen, men uansett!!!

Vi bodde i et leilighetskompleks eid av nordmenn, som var helt tipp topp! Helt til vi kom hjem en dag og alle flisene på gulvet hadde sprukket opp og lagde berg og dalbaner over hele leiligheten. Vi måtte bytte leilighet og det til ei mindre ei, som resulterte i at jeg måtte tilbringe resten av ferien på en madrass på gulvet.

image.jpg

Vi skulle dra til stranden og dro innom en 7-eleven butikk på veien for å kjøpe oss drikkevarer. Vi måtte kjøpe oss leie av solsenger, noe som lignet avfallet etter en naturkatastrofe og da eieren av solsengene oppdaget at vi hadde med oss medbrakte brusbokser ble han så sint at han jaget oss. Det var visst respektløst, og han sa at vi måtte kjøpe drikken hos hans restaurant, ehm bedre forklart: et falleferdig telt. Vi gjorde som han sa og gikk for å kjøpe CocaCola. Men da damen i teltet oppdaget at vi ikke skulle sitte på feltstolene hennes å drikke den, stoppet hun oss og sa at vi kunne ikke ta med glassflaskene. Vi forstod rask hvorfor da vi fikk øyne på en liten hjelper som gikk rundt i "restauranten" og samlet alle bunnskvettene i en flaske, satte på korken igjen og gjorde den klar for nytt salg. Men det var ikke noe problem om vi ville ta den med for hun fant frem en liten pose bak den skitne disken sin å tømte Colaen over i den, og sa: "now you can go" -hva i allverden tenkte no jeg. Vi gadd no hvertfall ikke å være der lengre og gikk bortover det de kalte strandpromenaden, rettere sakt svinestien. Vi gikk forbi- og over søppelsekker, og over og rundt skandinaviske mannfolk som ble massert på en hånduk som sikkert var hvit på 80 tallet, men som nå var blitt ganske brune, foreldreløsebarn og vi fikk øyne på flere rotter. 

image.jpg

Jeg la meg denne kvelden på gulvmadrassen uten noe cola innabords, ingen brunfarge rikere, men verst av alt den store klumpen i halsen fra dagens inntrykk. Man klarer ikke å nyte ferien sin når man stadig blir påmint alle de som ikke har det bra.

image.jpg

Det ble en ny dag, og sulten meldte sin ankomst. Igjen! Noe som begynte å irritere meg på denne ferien. Kunne ikke magen bare vært mett og fornøyd helt til vi kom tilbake til Norge, liksom. Vi skulle spise i byen denne dagen. Hadde hørt at luksusrestaurantene lå på rekke og rad der. Vi gikk hele veien gjennom Walking-street, noe som kan sammenliknes med RedLightDistrict i Amsterdam. Mamma kunne ønsket at hun hadde med et skjerf til å ha rundt øynene våres, spesielt til min minstebror. Etter en stund med "se hit" og "nei, ikke se der" kom vi endelig fram til ..ehm... det de kalte for lukseriøse matsteder, som på godt norsk kalles strippeklubber. Vi fikk også øye på småjenter som ammet i veikanten, unger som lekte med søppel, spedbarn som lå å gråt i kurver utenfor "restaurantene" og at servitørene sto i smug å vasket tallerken og bestikk i en balje ved hjelp av kun hendene og vann som lakk fra en slange. Et annet alternativ som vi har hørt så godt snakk om var jo disse moped-grillene som står gatelangs og griller dagens fangst. Men desverre så hadde vi fått med oss at denne sjømaten ble hentet opp på samme plass som kloakken renner ut (kloakksystem, hva er det?) -så nei, det ble "olaskiva" fra 7-eleven som var pakket inn i plast til middag. 

image.jpg

Noe av det jeg og mamma hadde sett for oss at vi skulle gjøre på denne ferien, var å ta pedikyr. Vi prøvde å finne den pediyrsalongen som så best mulig ut. Vi fikk, ikke overraskende, time med det samme. Vi ble tildelt hver vår stol og negle"terapauten" trillet utstyrsbordet bortover mot oss. På bordet lå skittent utstyr. Filer med blod på å sakser med tørket hud. Vi løp ut! -tanken på smitte av aids og hepatitt og gudene vet hva, skremte meg. 

Neste dag var det dyreparken som sto for tur. Uviten som jeg var ville jeg absolutt dit en tur. Men jeg skal love dere at jeg setter ikke min fot i noe som kalles en dyrepark mere. Vi stilte oss i en kø hvor vi fikk mate en tigerunge med ei tåteflaske, mot betaling. Køen var lang og tigerungen ble flyttet fra fang til fang. Plutselig gjorde tigerungen et lite sprell, forståelig nok, han ble jo mett en gang han også. Magen hans sto på høyspreng. Personalet løste saken med å dra han med bak kulissene, som forsåvidt var synlige for resten av køen, satte i han ei sprøyte, og tigerungen ble slapp på øyeblikket, og klar for å melkes videre. Fysj, jeg holder på å brekker meg bare ved å skrive om det. 

Ellers rundt om i parken så vi at de hadde blandet tigrer og griser i samme bur. En grisemor ble tvunget til å amme tigerunger, noe som ble helt feil i mine øyne så jeg spurte en personalmann om hvorfor. Svaret var enkelt. Med å gi grisemelk til tigrene resulterte det i at de ble tammere og enklere og oppdra til tigershowet. Døm selv! Vi gikk fort ut av parken og ikke særlig fornøyde med at vi hadde støttet en slik bussiness. -Aldri mere!

image.jpg

Der vi bodde satt det en dame i resepsjonen som solgte utfluktsturer til en nasjonal øy hvor man kunne leie en bungalow for en natt med frokost inkludert. Vi tenkte at dette hadde passet bra, siden vi måtte flytte leilighet pga av de sprukne flisene og slik at jeg slapp å ligge på gulvet, hvertfall for en natt. Og at inntrykket vårt av Tailand kunne forbedres. Vi så på plakaten hun hadde og den viste en nymoderne speedbåt med redningsvester, et bilde av en bongalow helt nede ved strandlinja der palmene bøyer seg ned i krystallklart turkist vann. Skeptiske som vi var blitt, spurte vi gjentatte ganger om det virkelig var slik som på bildene. -ja, så klart var det det. "Smilets-og ærlighetsens" landsborgere, snakket, ehm løy nok en gang. Først prøvde hun å svindle oss for penger, med at hun sa at det ikke ble godkjent når vi dro kortet. Dette gjentok seg fire ganger, da hun den femte gangen trykket "ja" for kvittering og ikke "nei" noe vi fant ut at hun gjorde de fire første gangene. Vi ante ugler i mosen med det samme å ringte banken hjemme i Norge. Å jo da, der fant bankmannen ut at samme transaksjonen hadd skjedd fem ganger. Vi meldte fra om hendelsen på et av kontorene, og to minutter senere kom full uttrykning og arresterte dama som hadde utført denne svindelen, rett foran alle gjestene. Greit nok, det hun gjorde var galt. Men hva om å være litt mere diskrè, med tanke på hotellets gjester?

Uansett. Vi pakket bag for en natt. Jeg og mamma hadde pyntet oss litt, og da med bla høye hæler. Vi møtte opp som avtalt og ble fraktet ned til kaia, vel og merke i det de kalte taxier. (kommer tilbake til hvordan taxiene var) Når vi kom til kaia, var det ikke noe speedbåt med redningsvester som ventet, men et skip. Et skip hvor de fraktet turister, ansatte, nye varer og søppel på en og samme tur. Ikke akkurat HMS i høysetet. Vi ble plassert på første benk med noen glohete griller foran oss. Jeg krysst fingrene for stille sjø, da jeg ville unngå å få denne varme kulla over meg. Noen av de ansatte som skulle på øye for å jobbe, satt fremmerst i båten, halvt påkledd, drakk øl, spilte kort, spilte instrument og forberedte dagens suppe. Vi satt jo ikke langt unna denne "underholdninga" så det var ikke til å unngå å få med seg hva denne suppen skulle inneholde. De knuste hele krabber og andre skalldyr med skallet på, og mikset sammen og smakte seg frem til rett konsistens. Og da var det ikke snakk om å bytte skje for hver prøvesmaking. Middagen så ut til å henge i en tynn tråd for vår del, denne dagen også. Vi kom omsider frem, men skipet kunne ikke kjøre helt inn til strandkanten. Og noen brygge var det ikke. Så det kom to gutter svømmende med en flåte, som da skulle frakte oss videre inn til stranden. Se for deg meg og mamma med høye hæler på en stappfull flåte. Jeg husker at jeg lo, og glad som jeg er i å ta bilder, ville jeg eviggjøre denne galskapen med et snev av frustrerende humor, men mamma nektet. Denne galskapen var tydeligvis ikke noe å ha bilde av. Nevnte jeg forresten at mammas trofaste venn på denne turen ble antibac'en, og hennes gjentatte setning var "jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne". På veien inn mot stranda i det grumsete vannet klarte vi å skimte noen rør som lå ute i vannet. Tror det kalles kloakkrør! Vi ble stilt opp på linje for opptelling. Sa du fangeleir? Deretter ble vi quidet innover i skogen helt til vi kom til en lang rekke med hus, eller rettere sakt bunkerser. Vi fikk tildelt et rom. Det var så enkelt som fem senger på rad med et hull nederst i hjørnet. Hullet er da toalettet om du ikke skjønte det. Det luktet rent og friskt, så vi skulle nok overleve. Like etter oppdaget vi at det sto to "vaskedamer" i døren på bunkersen ved siden av å sprayer inn parfyme og rengjøringslukt. Så det var den rensligheten. Klærne ble værende på denne natten, og vi la oss bare forsiktig oppå sengetrekket i frykt for å se hvordan tilstanden var under. "Bungalow-hva-for-noe"???

image.jpg

På selve nyttårsaften ble vi anbefalt å dra på en lokal restaurant i nærområdet. For der kunne man få massasje på spaavdelingen før man gikk til bords. Hørtes helt fantastisk ut, helt til vi fant ut at spaavdelingen kun skilte seg fra kjøkkenet med et halvt teppe hengende på halv åtte, og at de som serverte maten var de samme som netopp hadde tafset seg gjennom en massasje på sidemannen. Nei, vi droppet massasjen, og tok sjansen på å bestille en pizza, noe vi også burde ha droppet da vi fikk den servert på et trefat som det krydde maur ut av. Vi sa fra til servitøren/ massøren  som selvfølgelig ikke skjønte hva vi mente, og som gikk å hentet kokken. Alt kokken gjorde var å smile og si "ja" Vi betalte og gikk derifra! Men sultne som vi var måtte vi ha mat, og det var jo tross alt nyttårsaften. Vi tok taxi eller rettere sakt en kassebil med veltebur hvor det ikke fantes setebelter i, for hvor skulle man feste det, da det ikke var noen seter der, og heller ikke noe som kaltes "full bil" så om du ikke fikk plass inne i velteburet var det bare å henge seg fast utenfor. Det var ei ringeklokke i taket som hang på halv åtte, som man skulle ringe i når man skulle av, men den fungerte jo ikke, så det sto en lapp ved siden av at det var bare å dunke i taket istedenfor. Vi kom overraskende nok helskinnet inn til byen og endte på McDonalds. Den eneste tanken jeg hadde var at McDonalds er internasjonal og må følge internasjonale matkrav og renhold. Det var nyttårsmaten sin det. Pappa, matglad som han er, var ikke akkurat i ekstase, men til tross for at jeg ikke liker makker-burger, var det faktisk det beste måltidet jeg spiste på denne ferien. Jeg husker at jeg oppdaget at de solgte kaffelatte der også, som jeg kjøpte meg til dessert, og jeg var superhappy.

image.jpg

Den gang da bestemte jeg med for at jeg aldri mere skulle tilbake til Tailand, men nå noen år etter er jeg kanskje villig til å gi det en sjanse til. Men da blir det til en skikkelig turistplass. Men jeg tenker, det er jo dette som virkelig er Tailand. Om man kjøper seg inn på en fem-stjernes resort, all inclusive med a'la carte meny, hvor man har shoppingsenter, svømmebasseng, spaavdelinger, plantede palmer og strand innenfor hotellets gjerde, så spiller det ingen rolle hvor man er i verden. Tailand eller ei. Men det skal nevnes at vi hadde det koselig mellom slagene også. Om man ikke helt kan kalle det kvalitetstid med familien, så hadde vi hvertfall tid med familien. Og vi fant et Hilton-shoppingsenter hvor jeg blandt annet nesten flyttet inn i en butikk som heter "Elegant Doggy" Jeg hadde jo blitt eier av Savanna, så mesteparten av feriepengene mine gikk på denne butikken. Tror jeg kjøpte nærmere ti kjoler til henne, samt kåper, halsbånd og olje til pelsen. 

image.jpg

Jeg husker da vi landet på norsk jord, vel og merke uten noen ekstra feriekilo, heller tvert imot, og det snødde og haglet sidelengst, gradestokken viste syv minusgrader, og jeg var overlykkelig over å kunne kalle meg norsk statsborger. Jeg sa at jeg aldri mere skulle klage på noe. Og da spesielt ikke været. Litt regn sidelengst kan ikke sammenlignes med hvordan de har de i Tailand.