Det er ingen skam å snu

 

I dag tok vi turen til Reinsfjellet. Vi kom oss dessverre ikke på toppen grunnet dårlig vær. Det var så sterk vind rett før vi nærmet oss toppen at vi hadde ikke sjans til å fullføre. Det begynte å regne og det frøs når det traff klærne våre. Vi så sikkert ut som to maur som søkte hverandres ly i det bratteste partiet. Du vet når snørret fryser fast på overleppa! I dag frøs det på oversiden av neseryggen... pga av vinden. På det verste spurte Fredrik hvordan det gikk, jeg svarte med at jeg begynte å bli varm igjen. Vi snudde på sekundet. Å bli varm igjen når det fysisk er kaldere, er ikke helt innafor!  Vi klarte ikke å høre hva vi sa til hverandre, vi måtte rope. Og noe av det jeg hører Fredrik rope er "det er nå vi kjenner at vi lever" -haha... Så sant! Terskelen min på å ta av votter, og ta frem kamera er egentlig ikke-eksisterende. Jeg  jo bare ha bilde av alt. Men i dag var det ikke sjans. Jeg fikk tatt noen dårlige mobilbilder på vei ned, der det var litt ly.

image.jpg
image.jpg

Jeg mener at jeg ikke overdriver hvis jeg kaller dette en ekstremtur. 

Gjett om det var godt å komme tilbake til bilen å få skiftet til tørt tøy. Og ikke minst hvor godt det var å dumpe ræva ned i sofaen nå. 

image.jpg