har dere noen gang tenkt slik?

Har du noen gang sett for deg at øynene dine er et kamera, der alt du ser blir filmet og at det sitter et publikum inni hodet ditt som ser på? Ja, nå hørtes jeg ganske gal ut. Men av og til kan det være en kul tanke. En tanke som får deg opp av sofaen. For "publikumet" inni hodet vil jo kjede seg halvt ihjel om du bare sitter på sofaen og glaner på tvèn. Så av og til tenker jeg: -nei, nå må jeg få meg opp og ut og oppleve noe for å "tilfredstille" disse "hodebeboerne" mine. Å jaggu er det godt for min egen kropp og sjel også. Frisk luft, dagslys, opplevelser, inspirasjon er terapi i seg selv.

image.jpg

Jeg fikk denne tanken etter en film jeg så en gang. Men jeg og filmtitler.... nei, de husker jeg sjeldent så jeg kan ikke komme med noe navn på denne filmen. Si gjerne ifra om du har sett den, og husker tittelen;)

image.jpg

Den handlet om at man som barn, etter foreldrenes godkjennelse, fikk operert inn en chip aka minnekort i hodet som ville filme alt en så iløpet av livet. Og man kunne dø hvis man tok den ut. Så den ble ikke tatt ut før personen døde. Barna fikk selv vite om denne i tolvårsalderen. Og formålet med denne var at såkalte "klippere" laget en film ut av de fineste opplevelsene mennesket hadde hadt i løpet av livet, som ble vist til gjenværende familie i begravelsen. Og som etterkommerne kunne ha som minne etter den avdøde. Det å være "klipper" var så klart et tungt taushetsbelakt yrke som var veldig godt betalt. Man kunne selvsakt ikke bli klipper om man hadde denne chipen i hodet selv, så det var en forutsetning. Spenningen i filmen var at det et var en gutt som døde under "lek", der kompisen som overlevde ble beskyldt for mord. Gutten som overlevde hadde denne chipen/minnekortet/ kameraet (ja, den tingen) inni hodet som kunne bevise fakta, men denne kunne ikke taes ut uten at livet hans ble satt i fare for å dø selv. Jeg skal ikke røpe om de prøvde å ta den ut mens han levde, eller om fakta ikke kom på bordet før han selv døde av alderdom.

image.jpg

Jeg likte idèen bak filmen, da jeg ikke har sett noe liknende filmen før. Og selv om dette er veldig lite gjennomførbart i den virkelige verden. Hvertfall per dags dato, etter det jeg har fått med meg innen teknologi,  så var den litt reel likevel siden man ikke kunne ta den ut mens man levde ( det hadde jo ført med seg en god del utfordringer i hverdagen vi slipper å ta stilling til i dag. Eller kanskje alt hadde blitt mye enklere med tanke på vitner i viktige saker osv. Er jo umulig å lyve hvis man kan se på en skjerm det man har sett med det blotte øyet) og man kunne ikke spore personen som om det var en gps-basert "dings", selv om det ødelegger mye privatliv så hadde vi kanskje sluppet mange barnekidnappinger i samfunnet. 

Ble mye tanker og meninger for og imot her, men håper dere klarte å henge med.

image.jpg

Det var dagens preken fra meg. Ha en fortreffelig dag!