Blånebba 1320 moh

Jeg vet at det har vært litt vel mye blogging om toppturer i det siste, men det er det tiden og hverdagene i det siste har gått med til, og da er det vanskelig å skrive om noe annet, så her kommer et til. 

I skrivende stund sitter jeg i sofaen med verdens herligste følelse og den beste samvittigheten på at jeg har tilbrakt denne søndagen på noe fornuftig. 

Det ble tatt bilder underveis på hele turen, og her har dere et lite knippe av dem;)


Oppstigingen har begynt og tregrensa er såvidt passert.

image.jpg

Første pause med en liten matbit, og selvfølgelig litt turning. Energien er fortsatt på topp her.

image.jpg
image.jpg

Den hardeste delen.

Jeg må si at fellene mine var for små til de nye skiene, så jeg måtte rett og slett gå med sko og ha skiene i sekken (eller rettere sakt, Fredrik måtte gå med skiene mine i sekken) Og det ble rimelig tungt i det bratteste pariet. Å tråkke gjennom sneen i hvert eneste steg du tar, sola forsvant og det begynte å blåse, var ikke kjekt. Det føyk snø opp til lårene, og jeg måtte rett og slett krabbe på alle fire opp det bratteste. Filmen under er et lite klipp, fra startfasen til blesten. mens det forstatt bare var kult å se på. Hadde vært stilig å fått med det værste på film også, men jeg hadde ikke sjans til å ta opp noe kamera da, og vi var faktisk på vei til å bryte. 


Matpause nr 2. Vi kom oss gjennom skyggesiden og blesten, og med det så tok vi ei velfortjent matpause med kaffe og Fredriks niste. Brødskive med ost og salami har aldri smakt bedre før. Det er rart med det, når det er noen andre som smører matpakka.

 Her har vi toppen i sikte, og føttene måtte luftes. Deilig med bare tær i ca tusen høydemeter i mars måned.

image.jpg
image.jpg
image.jpg
  -Her er det strake veien rett til topps som gjenstår….Det var rimelig smalt på det tynneste, og med mange meter fritt fall på hver side. #adenalinkick

-Her er det strake veien rett til topps som gjenstår….Det var rimelig smalt på det tynneste, og med mange meter fritt fall på hver side. #adenalinkick


Toppen ble endelig nådd etter ca 4 krevende timer. #endorfin-gasm

Legger med en del bilder av utsikten vi hadde fra toppen, fra alle kanter. Trollveggen rauma, Romsdalseggen, og store og lille Vengetind, blant de mest kjente.

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Og etter et fantastisk, men hardt nedrenn var vi tilbake til bilen igjen, og godt var det. Føttene min skalv som et lam. Helt utslått. Haha. Man skulle ikke tru at dette er så hardt, å gå små skritt med ski og feller oppover for deretter å renne ned igjen. men det tar virkelig på. Og det å renne off-pist kan ikke sammenliknes med det å renne i preparert løype i en slalåmbakke. Bare så det er sakt. Hehe….

image.jpg