Rallarvegen fra Finse til Flåm

-som sies å være verdens fineste sykkeltur! 

 Vi sto opp etter en god natts søvn, spiste frokost og var klare for å sykle 1345 høydemeter ned fra fjellet. Værmeldingen viste 5 grader, stiv kuling og regn. 

image.jpg

Veien var til tider utfordrende og krevende, spesielt når vinden tok såpass godt tak. På et parti var det ei bru, uten gjerde vel og merke, med ei elv under. Og der klarte jeg å tryne!!! Langflat på magen lå jeg, og votten min føyk med vinden og ut i elva. 

-Men det som irriterte meg mest var at jeg ikke hadde på go-prokameraet akkurat da. Hehe!!! 

image.jpg

Vi syklet videre. Vi måtte bære sykkelen over noen partier med snø og vi stoppet og tok bilder underveis. Landskapet var jo helt fantastisk til tider.

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Fredrik ble fort varm i trøya, og fikk tydeligvis flashbacs fra da han var guttunge og lekte Pacific Blue, noe som resulterte i punktering. Så midt oppe i fjellet måtte vi begynne å skifte  slange på dekket. Så nå har jeg lært meg hvordan man håndterer en punktering også. 

image.jpg
image.jpg

Helt på slutten av turen hadde vi en helt spesiell foss på siden av oss. Vi bestemte oss for å ta en siste stopp her og gikk fra veien og ned til fossen/ elven, og der klarte jeg å skli (forbanna Salomon skoene som liksom skal være så bra på glatt berg osv) med begge skuldrene vendt bakover. Jeg trodde i ett sekund at begge skuldrene  ble vrengt ut av ledd. Herre, så vondt det var. Tror jeg får kjenne på denne litt fremover ja. 

image.jpg
image.jpg
image.jpg
image.jpg

Etter seks timer var vi nede på. Vi sjekket inn på Fretheim Hotell, hvor vi fikk servert svinefilet til middag og den beste hvite sjokolademoussen til dessert. Gjett hvem som lå rett ut i senga etterpå. Maten og opplevelsene fordøydes omhverandre. 

image.jpg
image.jpg

-nå kan jeg krysse av enda en kjempeopplevelse med min kjære<3