Første sommerdag

Helt tilfeldig på første sommerdag (hvertfall etter kalenderen å dømme) var det en sommerfugl i vinduskarmen. Så den fikk seg naturlig nok en liten photoshoot(a)

-Så nå er det vel på tide å komme seg ut fra "hiet", og å omstille seg på sommer. Jeg har listet opp en en del ting jeg har planer og ønsker om å gjennomføre i tiden som følger...


- this season whishlist-

-et stort ønske om å kunne begynne å bygge huset  

-gå de siste skiturene, det er nå vårsleppturene begynner og det er de som er mest fantastiske. Ikke bare kan man gå opp i skjorte og shorts, men skredfaren er betraktelig mindre også. 

-fotturer til fjells og kanskje overnatting i telt eller i turistforeningen sine hytter.

-ta i bruk skiksene mine og rulle på tur igjen.

-har blitt så forelsket i sånn klassisk damesykkel (til samboerens store fortvilelse. Han syns det er så harry), men har lyst å kjøpe en slik. Ser for meg å sykle på en slik èn i lette sommerkjoler med Savanna i kurva. 

-vinkvelder med vennegjengen.

-bli flinkere til å leve i nåtid. Å lære meg at man kan verken forandre fortiden eller leve i fremtiden.

- sene kvelder i solnedgangen med god prat, hånd i hånd med samboern. Stopper her, så det ikke blir en romantisk novelle<3

Har du laget deg en liste over hva du ønsker å gjennomføre denne sommeren? Om du ikke har skrevet det ned svart på hvitt, så er det greit å ha tenkt ut noe. Tiden går jo så fort, og plutselig sitter vi inne i høstmørket igjen og kanskje tenker tilbake på alt vi glemte å gjøre denne sommeren.


Vel, den siste kunden min på jobb i dag var ei venninde og jeg gjorde henne smashing hot på håret. Hun fikk en askeblond balayage. Min drømmefrisyre. Og siden begge samboerne våre er bortreiste fortsatte vi like godt praten over en middag ute. Vi kan vel kalle det en liten feiring på første sommerdag, eller bare å faktisk "levet litt i nuet" som er et av punktene mine som jeg skal bli litt flinkere på. Jeg ser jo sånn frem til det nye huset vi skal bygge. Så inni hodet mitt har jeg alt flyttet inn, det er bare det fysiske som mangler. Og det er jo på mange måter litt trist at jeg ikke klarer å ta vare på tiden jeg har her og nå. Men for all del, det er viktig å ha mål å se frem til. Man må bare finne den hårfine balansegangen.

-Uansett, nok pep-talk fra meg. Ha en fin kveld videre;)