Det er tid for å mimre

Hei fra det sentimentale hjørnet. Min kjære farmor har flyttet på sykehjem og vi har derfor vært i leiligheten hennes å ryddet. Og blandt alt hun har, ja hun er en samler så jeg har funnet ut hvem jeg har dette genet fra, fant jeg en del fotoalbumer. Den ene som ble med meg hjem er fra da jeg var nyfødt til tre-fire år gammel. Så rart, men samtidig veldig koselig å bla i.

image.jpg

Så nå skal jeg og samboern ha en real mimrekveld. Så får han et billedlig bevis på hvilken rund klump jeg var som liten. For jeg var rund.  Mamma liker ikke at jeg sier det, for ei mor tror jeg blir blind på alt annet en at barnet sitt er friskt og velskapt.

image.jpg

Mamma har også fortalt meg at da jeg var tre år skulle jeg og pappa på butikken for å handle inn til påskeegget. Pappa hadde gitt meg ei lita handlekurv og ba meg fylle opp med alt jeg villa ha. Og matglade meg var ikke beskjeden. Jeg klarte å toppe den vokna med bare sjokolade. Mamma holdt på å få sjokk da vi kom hjem. Vi hadde vel påskegodt til langt utpå sommeren. Fedre ass<3

image.jpg
P4130170.JPG

Jeg må si at ved å se på disse bildene gleder jeg meg utrolig mye til å stifte egen famile og gode tradisjoner og minner. Og ikke minst evigvare gullkorn og bilder i albumer. Selv om vi lever i en digital verden der bildene ligger i mapper på telefon og data, skal jeg likevel fremkalle bilder å sette i album. Det er noe helt annet å bla fysisk i en album enn å sveipe på en skjerm.


-enjoy every moment-

Det tror jeg er veldig viktig å huske på, tiden går jo så fort.