Rosenborgklinikken

image.jpg

-jeg overlevde narkosen(!) Og var i grunn overlykkelig da jeg våknet og feiret med en (aldri) så liten selfie.

Som jeg skrev i innlegget i går er jeg livredd akkurat for denne narkosen. Og klarte ikke akkurat å skjule det spesielt godt, da jeg lå der å ventet i dag med klarsignalet signert med tusj på foten min. 


-Lerkendal fotballarena og Teres Rosenborgklinikken-

image.jpg

Jeg kom først inn på et venteværelse med båser og forheng som ikke var fortrekt. Mennesker lå der å ventet. Enten på å bli operert eller på å våkne etter narkosen. Èn og èn ble kjørt inn, og ut igjen. Som et annet rullerende varebånd. Hjelpes!

-de hadde struktur, og de var profesjonelle og flinke, ikke mistforstå meg;) 


-min peronlige opplevelse-

Jeg tenkte at når jeg først måtte gjennom det, til tross for min store frykt, så må jeg fokusere på det positive; og det er at folk har fortalt meg at det er en deilig opplevelse. Først får man en tablett mot nerver som gjør at man ser lyst på alt og frykten forsvinner. 

Og når man har kommet så langt at man begynner å få narkosen så føler man seg bare trøttere og trøttere og tilslutt sovner. 

Så våkner man plutselig opp igjen og har ikke tidsperspektiv. Man føler at det er gått knappe to sekunder.  

Narkose var oppskrytt for min del. Eller det blir ikke rett å si oppskrytt for det var veldig bra, det bare var ikke helt som forventet. For min del så fikk jeg ikke den berømmelige  "lykkepillen" på forhånd så jeg skalv som et lauvblad fra jeg fikk utdelt bås og helt til jeg ble trillet inn på operasjonsstuen og plutselig sovnet.

Det var med andre ord ingen mellomfase der jeg kjente at jeg ble trøttere da jeg begynte å få narkosen. Det ble "mørkt" med en gang jeg ble medisinert. Skjelven og redd i det ene sekundet og sovende i det andre. Kanskje like så greit, det da;)

Etter et kvarter var inngrepet ferdig og jeg våknet etter en halvtime i båsen min igjen. Fullt klar over tidsrommet, hva klokka var og hvor jeg var i det hele tatt. Til samboerens lille skuffelse sa jeg ingen ting eller gjorde noe artig som han så gjerne ville ha på film. Alle har vel sett de tragi-komiske filmklippene på youtube av akkurat dette. -Nei, hodet mitt var klinkende klart med alle antennene ute og klar for å reise hjem med det samme. Men vi måtte hoppe over mitt indre lille håp om shopping da, for det gjør litt vondt, det gjør det! Apropos vondt, jeg fikk igjen høre av operasjonslegen min at jeg må ha en høy smerteterskel, for kneet mitt skulle egentlig ha vært veldig vondt fØr operasjonen. -Og det er jeg i grunn veldig stolt over, da jeg til tider føler meg som den "sippe-høna" her hjemme.

image.jpg

Men bare en liten detalje til. For de som har lest bloggen min en stund vet at jeg freaker ut for nåler og blodprøver. Og i dag når tiden var inne for å ta ut kanylen så sprutet det en blodstråle en meter foran meg, ned på gulvet og nedover krykken. Sykepleieren måtte ha hjelp til å hente papir da hun selv måtte holde press på hånda mi. Nei, jeg overdriver ikke! Så det hjalp lite å snu seg bort. -jeg var rimelig blek, sa samboern da jeg møtte han i gangen. 

image.jpg
image.jpg

-Til tross for at jeg har ligget "halvdau" 15 minutter før dette bildet ble tatt, så ble kamereat likevel tatt frem. Ja, som blogger skal jo det meste dokumenteres og vi fant oss en passende(?) vegg for fotografering. Og tommel opp selvfølgelig, for som sakt så var jo/er jeg overlykkelig over at jeg våknet igjen. *smilemunn

Vel, nå har teamet her på Rosenborgklinikken gjort sin del av jobben, som er upåklagelig. Så nå gjelder det bare at kroppen min leger seg raskere enn raskest, slik at jeg er "back on track" om ikke lenge.


Nå er vi kommet hjem og funnet sofaen. -gjett om jeg skal bli lei den i de kommende dager!!! Jeg hadde fastet fra kl elleve i går kveld og helt til etter operasjonen, så nå har jeg fråtset i alt som har falt meg inn. -Is, kaffe, sjokolade, pizza, yoghurt, jordbær... you name it! Samboern har stått på pinne for meg i hele dag, heldige meg for jeg har ikke merket så stor forskjell fra en vanlig hverdag, og har stoppet bilen omtrent på sekundet for å handlet det jeg måtte ønske<3