Du er unik, vær takknemlig

Den tiden jeg har vært sykemeldt har jeg hadt god tid (veldig god tid) til å bare sitte og tenke og filosofere (om jeg skal være litt poetisk) Og noen av tankene som gjentar seg er hvor heldige vi er som er friske. Ja, sunne og friske individer med to føtter, to hender, et klart hode og med et hjerte som banker og ikke minst hvor privilgerte vi er som bor i et fritt land. 

Jeg blir for tiden nesten litt provosert av folk som klager over filleting, og da spesielt over utseende sitt. Jeg er kurset i navlepiercing så å ta hull i navlen på jenter er blitt en hverdagskost. Og tro meg, de som klager over at magen dems har et gram fett for mye har fått hørt regla mi. Regla om at man skal være glad man er sunne og friske og faktisk kan pynte opp navlen sin med en liten Swarowski-sten. Alle kan ikke det! Jeg har fått disse tankene pga at jeg har vært avhengig av krykker i hele seks uker nå. For meg som er frisk og aktiv er dette veldig lenge, men for noen så er det luksus. Det å faktisk få en operasjon, få oppfølging og i det hele tatt få krykker til rådighet...det er jo luksus! 

Men tilbake til egosimen; det er veldig tungvindt. For det første er jeg totalt avhengig av andre hvis jeg skal komme meg noen plass utenfor gåavstand. -jeg kan ikke kjøre bil da det er høyrefoten det gjelder. Jeg må gå x-antall ganger frem og tilbake bare for å dekke middagsbordet da jeg kun får med meg et glass/et fat osv av gangen. Jeg har til tider lakt bort krykkene og heller hinket meg fra a til b, men man kan forsåvidt ikke hinke med et glass med vann, det ble bare søl. Så ja, jeg trengte hjelp til å hente meg et glass med vann. Men etter hvert som tiden går blir man vedig kreativ på å ordne seg løsninger så jeg fant tilsutt frem kopp med lokk på, for den kunne jeg hinke med uten å søle.

Og når jeg skulle gjøre et forsøk på husarbeid strakk jeg ut håndtaket på en handlepose og plasserte denne rundt halsen og kunne da hinke rundt å få med meg litt mere enn bare èn ting av gangen. Men etter noen dager med denne teknikken gikk det veldig hardt utover den hinkende foten, så jeg måtte ty til krykkene igjen.

Men poenget er at alt dette er veldig tungvindt og tidskrevende, men igjen så er det bare fillesaker i forhold til hva andre mennsker må gjennomgå hver dag. Av og til gjelder det å sette ting i perspektiv.  Derfor har mine tanker ofte gått til de som ikke har det så bra som oss friske.

Så mitt budskap er at du skal være glad i deg selv, og takknemlig for at du er frisk. Aldri døm noen før du kjenner til bakrunnen deres, eller forsåvidt ikke da heller. Vi trenger jo ikke å dømme noen. I hvertfall ikke i negativ retning.

HA EN FIN DAG!