en mammas tanker om barnehage

-Barnehage-

Tanker om barnehage og rundt barnehagestart

Jeg tror det fleste er enige om at barna har det veldig bra i barnehagen i dag og at det er veldig bra for barn å gå i barnehage. Men så kommer den seperasjonsangsten inn, kanskje værst hos mor. Det er aldri kjekt å måtte forlate barnet sitt gråtende på en fremmed plass uten å kunne forklare at du kommer tilbake om noen timer. Dette er selvsakt noe som går over, og ingen har verken dødd, eller fått påvist senskader av dette (ta meg med ei klype salt her, jeg liker å spissformulere meg☺️) Og så kommer det til skader. Såklart kan barnet skade seg i barnehagen, men det gjør vondt i mammahjertet å ikke kunne være der å trøste. Hva gjelder rykter om de forskjellige barnehagene er mange. Etter at jeg har delt med andre, hvor og når lille E skal starte i barnehage har jeg hørt mye. Kanskje litt for mye. Er det et foreldrepar som har hadt en dårlig opplevelse i en barnehage er de ikke beskjedne om å fortelle. Og slikt sprer seg som ild i tørt gress. Man må bare ta ryktene med ei klype salt, for å ikke bli søvnløs. Hundre prosent fornøyd med en barnehage tror jeg ikke man kan bli. Det er alltid noe! Skulle barnehagene innrettet seg etter alle de personlige meningene til alle foreldrene tror jeg det ville vært umulige å drive en barnehage.

host.jpg
index.jpg
Tanker om barnehage og rundt barnehagestart

Jeg skal ikke ramse opp alle ryktene jeg har hørt, men bare denne uken fortalte ei mamma meg at datteren hennes hadde et uhell og mistet fortanna!!! altså… man kan jo bli illsint, men hva kan man gjøre. Tannen er fortsatt borte den. Man må bare håpe at den nye tanna som vokser ut om fem år ikke blir blå!

Tanker om barnehage og rundt barnehagestart
Tanker om barnehage og rundt barnehagestart
Tanker om barnehage og rundt barnehagestart

Jeg føler jeg har nervene utenpå kroppen når det kommer til dette med barnehage. Her har jeg gjort alt riktig etter råd og anbefalninger gjennom en hel graviditet. Jeg har passet på henne i et helt år og vært livredd for at noe skal skje med henne. Jeg har hadt “øyne i nakken” for å rekke å ta imot henne når hun er på vei til å falle ned fra noe, (morsinnstinktet er fantastisk, vi blir kjappere, smartere og sterkere enn vi noen gang trodde vi var. Alt for å redde våre gull ut fra en skummel situasjon) og nå plutselig skal jeg overlate henne og alt ansvaret til noen andre. -Ja helt fremmede. Det er litt av en tillit vi gir til barnehagepersonalet. Hver morgen gir vi fra oss det mest dyrebare vi har. Jeg håper jeg ikke er alene om disse tankene!

Her i Stavanger har de, som nevnt tidligere, et tilbud som kalles åpen barnehage hvor man får være med barnet sitt hele dagen. Barnehagen er akkurat som en vanlig barnehage med samlingsstund, turer, aktiviteter osv bare at mor eller far er med. Dette blir vår andre uke hvor vi skal være med på dette, og jeg gleder meg skikkelig. Jeg tror at med dette tilbudet så får lille E en veldig myk overgang til barnehagelivet som starter på ordentlig hjemme i Kristiansund i desember.