Kroppsfiksert?

P6270352.jpg

 Er det mulig å være for lite  kroppsfiksert i 2018?

P6270361.jpg

 
Før jeg ble gravid var jeg redd for at jeg skulle bli en halvfeit mamma som ikke ikke brydde seg om utseendet og kropp, men nå er jeg faktisk der. Og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Hvis kjolen jeg hadde planlagt å gå med ikke passet like fint jeg hadde håpet, tar jeg bare den neste i skapet, -som da har et annet snitt eller er i en størrelse større. Tidligere hadde det vært krise!
Det er egentlig ganske befriende å ha det slik, men samtidig så håper jeg at jeg begynner å bry meg litt mere en gang igjen. Jeg har jo et mål om å få tilbake den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid, men bare ikke akkurat nå. Og pr dags dato ser det ut til at det blir veldig lenge til. Jeg har prøvd å begynne på dietter etter svangerskapet, men når motivasjonen ikke er der er det ikke håp. Det blir feil å si diett, for diett forbindes jo direkte med slanking, men diett i den form av et mye sunnere kosthold. Men jeg har mye heller villet tilbringt tid på cafe i sosialt samvær over en latte og vaniljebolle enn å løpe i skogen med en boks salat i veska. Jeg tenkte kanskje at min tur til Thailand skulle gi meg motivasjon til å jobbe mot en finere kropp. Men jeg levde heller opp til ordtaket at en «bikinikropp er en kropp med bikini på» og jeg har aldri følt meg mere vel i bikini enn hva jeg gjør nå, eller rettere sakt; aldri tenkt mindre over det.

P6270356.jpg
P6270354.jpg
P6270359.jpg
P6270353.jpg

 -det var mandagens tanker fra meg! Ha en strålende start på uken, uansett om det er salaten som ligger på middagsfatet eller pizzaen.