1 mai

FullSizeRender.jpg

1 mai og russetid. Det var så rart å se en russ igjen i dag. Jeg hadde helt glemt at russ fortsatt finnes. Og fikk meg til å mimre tilbake til min russetid. En tid jeg aldri ville vært foruten men samtidig en tid jeg aldri ville opplevd igjen. Jeg tror ikke at jeg ville vært så tilfredsstilt med livsstilen min i dag som samboer og mamma om jeg ikke hadde fått levd ut ungdomstiden med venner, fest og lite ansvar. Jeg tror at alle sammen har gått av en slik periode i livet sitt for å klare å felle til ro senere. Jeg er hvertfall veldig glad for at jeg kan sitte hjemme om lørdagskveldene nå og ikke tenkte på hva som foregår ute på livet og på hva jeg «går glipp av»

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Kos dere med russetiden kjære russ. Det er hele livet akkurat nå, men gled dere til dere finner ut hva hele livet egentlig er❤️ -subjektivit talt her. Det  jeg anser som hele livet trenger ikke å være det samme som deg. Men alt til sin tid. 

Vel, jeg gleder meg til å våkne opp sammen med familien min i morgen på 1 mai og tilbringe dagen sammen. -og får hodepine bare av å tenke på «hangover»

Årskavalkade 2018

Jeg vil i år, som tidligere år lage et lite oppsummeringsinnlegg fra året som er gått.

Jeg bladde tilbake i arkivet mitt for å prøve å lage en liten oppsummering samlet i ett innlegg. -ingen enkel sak, men jeg skal prøve.

Jeg startet 2018 med å fortsatt være i permisjon. Lille E fylte 4 måneder rundt nyttår i fjor og jeg brukte mye tid på å lese meg opp og å lage sunn og næringsrik mat til henne. Mange blogginnlegg handlet netopp om dette. 

Jeg hadde min aller første morsdag. Jeg husker det som om det var i går at Fredrik og lille E kom inn i stua med en stor blomsterbukett til meg.

Vi gjorde stort ut av lille E’s halvtårsdag og ettårsdag. Begge to ble fantastiske dager med familie og gode minner. Tenk at jeg er mamma til en ettåring. Evig takknemlig!

Årskavalkade, 1 årsdag

Jeg var på fotoutstilling der jeg selv hang på veggene. Det var i forbildelse med prosjekt «klippfiskkjærringa og historie i Kristiansund» 

Jeg har faktisk vært i Thailand dette året. Hele ni dager uten min lille skatt og min bedre halvdel. Det var i forbindelse med jobb. Det var hardt, men også bra. -kurset var bra!

Årskavalkade, Fixit Premium Partner Conference i Thailand

Vi feiret den første 17 mai som familie. Vi har vært vitne til at vår lille skatt har smilt det første smilet, sakt det første ordet, gått det første steget, men også sett en del tårer over frustrasjon, nye utviklingstrinn, vaksiner og forkjølelse. -heldigvis har vi ikke vært borti noen alvorlig sykdommer. 

Årskavalkade, 17 mai feiring.

Jeg har vært så sliten som jeg aldri har vært før. Den følelsen når du er så trøtt at du ikke for sove, blir aldri mettet på søvn og hjernen føles som bomull.... den følelsen har jeg følt en del på. Og når jeg først er i gang med å ramse opp negative ting fra dette året kan jeg like godt slenge med mitt besøk på legevakta grunnet et fall i trappa og kutt i hodet. -mitt hode vel og merke. Jeg hadde lille E i hendene og jeg slapp ikke henne for å ta meg for og dermed gikk det utover hodet mitt. Vi satt sammenkrøket på gulvet da det begynte å renne blod. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv før. -det jeg var redd for var at blodet kom fra henne. Jeg var så redd at jeg kjente ikke at jeg hadde vondt noen plass. Men det var kun mitt blod hun ble dekt i. Men på den andre siden har lykkebarometeret vært på grensen til å sprenges.

FullSizeRender.jpg

Vi tilbringte mye av sommeren i Brønnøyssund, og som alltid leverer Brønnøysund godt vær. Vi var på stranden, laget sandslottet, dro på sykkelturer og grillet og spiste mange måltider ute. I 2018 drakk jeg mitt første vinglass igjen på veldig lenge, og den første barnevakten vi hadde som gjorde at jeg og Fredrik kunne gå ut på date igjen gjorde meg om mulig enda mer forelsket.

Årskavalkade, sol og sommer i Brønnøysund

Vi fikk ferdig noen flere prosjekt i huset som blandt annet vaskerom, garasje og oppbevaring/bod. -det var godt å få gjort. Vi bestemte oss for å oppgradere rommet til lille E. Så det ble rombytte med oppussing.

Årskavalkade. Oppussing og bilder av barnerommet.

September kom og det var egentlig tid for barnehagestart, men vi bestemte oss for å utsette. Vi ville ha henne hjemme sammen med oss litt lengre. Fredrik jobber skift og jeg jobbet på salongen når han var hjemme. Vi fikk det til å gå opp, selv om det til tider føltes som at jeg og Fredrik bare sa «hei» og «hadet» til hverandre. Men jeg vet at det var det beste for vår lille, altså å få noen måneder til hjemme i trygge omgivelser før møtet med den «store verden» utenfor «husets trygge fire vegger»

Årskavalkade, sommerkjoler

Jeg ble også kontaktet av lokalavisen som skulle ha et interiørtema i avisen sin. Det ble tatt bilder av huset vårt og jeg fikk prate om en av mine favoritt tema i tre hele timer: hus, interiør og blogg! Jeg ble også kåret i en nasjonal konkurranse arrangert av alle Amedia-aviser i landet; Norges beste Instagram. -fortsatt spent på resultatet der.

Reising og hotell ble en stor del av året vårt. Noen turer gikk til Brønnøysund, men de fleste ble til Stavanger. -en opplevelse jeg vil huske lenge og minnes veldig godt om.

FullSizeRender.jpg

Utover dette så har det ikke skjedd så veldig mye dette året, men jeg minnes 2018 som et koselig år. Vi har virkelig kost oss som familie. Blitt godt kjent med vår lille som utvikler sin personlighet for hver dag. 

Egentlig tatt det ganske med ro, selv om det hele føles som et maratonløp til tider. Men det gjør vel alle småbarnsforeldre(?)

Årskavalkade, julefeiring, dekket bord og fine klær

Nå har vi starta det nye året med å bestilt oss ny spisestue og matkasse på døra. Med andre ord: Vi går inn i det nye året med fokus på mat, hehe!

Tanker rundt barsel- og permisjonstiden

-en hormonell reise-

Tanker rundt barsel- og permisjonstiden. Personlig innlegg

Jeg ser på henne bakfra. Hun sitter på rommet sitt å trøyer jeg med en leke. Den fine, vakre, fantastiske pia våres. Hvor kom hun fra? Hun var så ønsket, og nå er hun plutselig her. Hvor ble tiden av? Hva gjorde vi før? Plutselig har vi en ettåring i hus. Et helt eget individ med intelligens og personlighet. En miniversjon av meg selv og mannen i mitt liv. Det er så fantastisk.

Kids and babyinspiration. Nurseryroom. Bilder fra min instagramprofil: erlesverden

Når jeg fødte henne hadde jeg vansker med å forstå at hun var vår, bare vår. Og at det vi sa og bestemte var det som gjaldt. De andre kunne bare komme med råd og tips, men det var vi som avgjorde og hadde det siste ordet. Det er så rart med det; man er usikker og redd for å feile, men på en annen måte så vet man bare hva som er rett. Menneskets innstinkt er fantastisk. Det var helt uforståelig at jeg skulle få lov til å ta med meg denne nydelige pia hjem til oss selv og at denne lille skatten var 100% avhengige av oss for å ha det bra. Lille meg, fikk plutselig ansvar for helt nytt liv. Jeg følte meg fortsatt som den samme gamle jenta inni meg. Det var rart, men samtidig veldig spesielt.

Kids and babyinspiration. Nurseryroom. Bilder fra min instagramprofil: erlesverden

Jeg ble myndig når jeg fylte atten, men jeg ble ikke voksen før jeg fødte mitt barn. Men enda viktigere; jeg følte meg ikke voksen før mitt barn var blitt 1 år. Å lage et barn, får de fleste til... å føde likeså… -men å ha ansvaret for et, og å mestre dét ansvaret det krever sitt og gjør noe med èn. Instingtivt får jeg til å si meningen min høyt. Jeg våger å si fra om ting som føles urettferdig. Det er mye enklere å snakke høyt når jeg snakker for henne og hennes beste, enn meg selv.

Kids and babyinspiration. Nurseryroom. Bilder fra min instagramprofil: erlesverden

-bilder lånt fra min Instagramprofil: erlesverden

-Hormoner-

Jeg tenker tilbake på året som er gått. Jeg føler jeg har vært på en reise. En hormonell reise. Jeg føler nå at alle fødsels-og ammehormoner har forlatt kroppen min. Jeg har fått tilbake kroppen min og mine rasjonelle tanker.  Når jeg tenker tilbake på tanker som kom gjennom hodet mitt i løpet av året som har vært, så var de ganske bisarre. -kan vel også kalles morsinstinkt! Dét har ikke forsvunnet bare så det er sakt, men please si at jeg ikke er alene om disse absurde tankene som jeg nå skal dele.

Jeg forestilte meg og fryktet at noen skulle ringe på døren vår å kreve at jeg måtte gi fra meg lille E, der og da, midt på natten.(jeg har vel sett for mye på skrekkfilm, vil jeg anta)

Vi var ute på trilletur, og i nedoverbakker var jeg redd for at bagdelen på vognen skulle løse seg fra understellet å skli nedover bakken.

Jeg var redd for å krysse gaten, da jeg innbilte meg at det var en syk person som stoppet for meg og kjørte på når jeg gikk foran bilen.

Jeg gikk rundt å trodde at alle fremmede hadde villfarne intensjoner.

Jeg og Fredrik kjørte to biler, han kjørte foran meg med lille E i bilen, og idét han kjørte over broen ble jeg så redd for at broen skulle falle sammen at jeg begynte å gråte bak rattet. Ja, jeg ler av det nå.

Jeg kunne ramset opp mange slike situasjoner hvor jeg unødvendig skaket meg selv opp.

Og bare det med amming. Det var den naturligste ting i verden, og jeg hadde aldri noen problem med å amme offentlig. -noen kunne bare prøvd seg å fortelle meg noe annet. Men nå, når disse ammehormonene er borte klarer jeg ikke å se for meg at jeg faktisk brettet frem puppene hvor enn jeg var. Det er så rart å tenke på. Og visste du at det er kun ved èn anledning at et menneske frigjør mer oksytocin enn ved sex. Det er det kun kvinner som kan oppnå og det skjer under amming. Det handler om tilknytningen, for ordens skyld, ikke klimakset.

Tanker rundt barsel- og permisjonstiden. Personlig innlegg

Stavanger-eventyret

Alle eventyr starter med «det var en gang» Og det er nettopp dét jeg vil si om noen år når jeg tenker tilbake på denne tiden; «det var en gang». For jeg tror at vi aldri kan gjøre dette igjen, altså å bli med Fredrik på jobbtur på denne måten, verken fordi lille E blir eldre og har sine forbliktelser i barnehage/skole og jeg på jobb eller når vi evt blir flere. Så jeg er glad vi benyttet sjansen nå. 

FullSizeRender.jpg

Jeg vet at jeg omtaler Stavanger som verdens mest fantastisk plass i dette innlegget, men det har ikke noe med plassen å gjøre, det er menneskene jeg har vært her med. -de to som betyr alt for meg. Man kan være på jordas fineste plass, men så lenge man ikke er der med de menneskene man ønsker spiller det ingen rolle.

IMG_6628.JPG

Vi reiser hjem i dag, og med det så er Stavanger-eventyret over. Vi har hadt noen superfine uker her, og jeg vet at jeg kommer til å se tilbake på denne perioden som noe veldig fint. Jeg og Fredrik som par og jeg, Fredrik og Lille E som familie har fått tilbringt tid sammen på en helt annen måte. Samtalene på bussen, hvor begge er passasjerer, samtaler rundt middagen uten at tv’en står på og tiden hvor begge kan sitte å beundre at lille E trøyer seg selv. De små turene hvor lille E har en finger å holde i i hver hånd og tiden etter at hun har sovnet som kun har vært forbeholdt oss. - det er ingen klesvask eller koppoppvask som har ventet. Hjemme tar gjøremålene overhånd. Det er alltid noe som skulle vært gjort og vi er flinkere til å dele oss opp for å være effektive enn å bare være sammen. -en god blanding er bra og det må vi prøve å få til fremover.

FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg
FullSizeRender.jpg

Vi reiser hjem i dag, og på mandag starter en ny hverdag. Hverdagen med jobb og barnehage. Tilbake til en hverdag som blir mere lik den vi hadde før vår lille pike kom til verden. Jeg har visst, helt fra den dagen jeg fikk to streker på testen, at denne hverdagen skulle komme så jeg er godt forberedt og det skal bli fint å komme dit hen nå, samtidig som at jeg er veldig fornøyd med alle valgene vi har tatt frem til nå mtp utsatt barnehagestart, gradert permisjon osv. 

IMG_6647.JPEG
FullSizeRender.jpg

Eksponering

-sosiale medier og barn-

eksponering av barn i sosiale medier


Hver gang jeg skal sette meg ned å skrive et nytt blogginnlegg, prøver jeg å ikke inkludere lille E for mye (eller ikke i det hele tatt) men det er ikke enkelt, for hun er jo livet mitt og hverdagen min. Og jeg føler det blir feil å skrive om overfladiske, materialistiske ting, for jeg er jo en mamma -jeg burde skrive om de sunneste babymatoppskriftene og fortelle at vi har lest bok og at hun har lært seg noe nytt i dag(?)

eksponering av barn i sosiale medier

Men samtidig så har jeg aldri tenkt over dette når jeg leser andres blogger der jeg vet at bloggeren er mamma. Jeg har aldri fundert på hvor barnet hennes er eller gjør i det et blogginnlegg blir postet i middagstider eller leggetider, men jeg føler jeg blir dømt om jeg gjør det samme selv. Det samme gjelder også valg av klær. Kan jeg som mamma kle meg i en gjennomsiktig bluse? Jeg skal kunne det, ikke sant, men vil jeg bli dømt som uanstenig?

eksponering av barn i sosiale medier

Jeg vil jo egentlig bare skrive om henne og hun er alt som opptar meg for tiden, men jeg må tenkte på hva hun ønsker å lese om seg selv når hun blir gammel nok. Og det er jeg som har valgt å offentliggjøre deler av hverdagen min på internett, ikke hun.

eksponering av barn i sosiale medier

Jeg føler at det blir helt feil å aldri inkludere henne på bloggen. For denne bloggen er en personlig blogg, og da faller det seg helt naturlig å inkludere hverdagshistorier fra familielivet. Gjør jeg ikke det, kommer da spørsmålene i motsatt retning? Bryr du deg bare om overfladiske ting? har du ikke en familie? du skriver aldri om dem!…

For det er lett for en leser å ta bloggen som bloggerens hele liv, og ikke se det hele bildet ut ifra tekst og bilder.

IMG_5490.JPG

Jeg prøver hver dag og finne en god balansegang mellom dette. Ikke for mye, ikke for lite, men samtidig klare å holde den røde tråden. -en inspirasjonsblogg med lett innhold, uten dramatikk og provosering, og med en liten dose personlig innhold fra hverdagen og familielivet. Men uansett hvilken linje jeg velger å legge meg på, vil alltid noen mene noe. Og slik er det vel bare!

eksponering av barn i sosiale medier