dato: 15.03.15

Les før tur: klikk her!

Værvarsel: klikk her!

-om dette fjellet-

Denne flotte toppturen byr på kanskje den aller fineste utsikten av toppene i isfjorden. I fantastiske kulisser har du utsikt allerede fra starten av turen.

På toppen ser du rett ned i Romsdalen, med orkesterplass til Trollveggen, Romsdalshorn og Vengjetindene.

Vær oppmerksom på at ryggen er smal siste stykket før toppen, og store skavler som henger ned mot botnen som en fulgte opp.

-adkomst-

Turen starter ved Vengedalssetrene i Vengedalen. Hit kommer du deg ved å ta av opp mot Liabygda nede i Isfjorden og holde høgre oppover dalen.

-løypebeskrivelse-

Starten går jamt bratt oppover til det flater ut, før du igjen skal traversere bratt opp til den lange ryggen. Vær obs på skredfare på veien opp her. Det er mulig å gå mer rett på, enn hva kartbeskrivelsen under beskriver. Flere alternative nedkjøringer men vi valgte å følge sporene våre(ca) ned.

-Kartbeskrivelsen er stiplet opp av Fredrik T Albertsen

-Høydeprofil-

(basert på kartbeskrivelsen over)

 

-personlig opplevelse-

Jeg må si at fellene mine var for små til de nye skiene, så jeg måtte rett og slett gå med sko og ha skiene i sekken (eller rettere sakt, Fredrik måtte gå med skiene mine i sekken) Og det ble rimelig tungt på det bratteste pariet. Å tråkke gjennom snøen i hvert eneste steg jeg tok, sola forsvant og det begynte å blåse, var ikke kjekt. Det føyk snø opp til lårene, og jeg måtte rett og slett krabbe på alle fire opp det bratteste. Vi var faktisk på vei til å bryte. 

Men vi kom oss gjennom skyggesiden og blesten, og med det så tok vi ei velfortjent matpause med kaffe og Fredriks niste. Brødskive med ost og salami har aldri smakt bedre.

 Vi fikk toppen i sikte og føttene måtte luftes. Deilig med bare tær på ca tusen høydemeter i mars måned.

Det var rimelig smalt på det tynneste, og med mange meter fritt fall på hver side. #adenalinkick

Toppen ble endelig nådd etter ca 4 krevende timer.

Legger med en del bilder av utsikten vi hadde fra toppen, fra alle kanter. Trollveggen rauma, Romsdalseggen, og store og lille Vengetind, blant de mest kjente.

Og etter et fantastisk, men hardt nedrenn var vi tilbake til bilen igjen, og godt var det. Føttene min skalv som et lam. Helt utslått. Man skulle ikke tru at dette er så hardt, å gå små skritt med ski og feller oppover for deretter å renne ned igjen. men det tar virkelig på. Og det å renne off-pist kan ikke sammenliknes med det å renne i preparert løype i en slalåmbakke. Bare så det er sakt. Hehe….

-bildedryss-

-Karina og Fredrik